Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:655 (2008-2009)
Innlevert: 05.02.2009
Sendt: 06.02.2009
Besvart: 16.02.2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): OED har nå valgt åtte forskningssentre for fornybar energi og klimavennlige energiløsninger, som på sine områder skal bli ledende i landet. Staten skal bevilge nær en mrd. kr. til sentrene. Ingen av sentrene lokaliseres nord for Trondheim, på tross av at den nordlige landsdelen i dag har en betydelig fornybar energiproduksjon og i fremtiden kan bli en betydelig energileverandør til Europa.
Hva skyldes det at Regjeringen har valgt å hoppe over nordnorske forskningsmiljøer (Narvik, Bodø, Tromsø) i dette arbeidet?

Begrunnelse

Selv om energiutvikling og energiproduksjon i større og større grad utvikler seg nordover, presterer Regjeringen og Forskningsrådet å hoppe over nordnorske forskningsinstitusjoner, når det nå er plukket ut åtte norske forskningssentre som skal bli landsledende innenfor CO2 håndtering, sol, havvind, bioenergi og energieffektivisering. Olje og gassvirksomheten flyttes mer og mer nordover, og det forventes at rundt 2/3 av gjenværende ressurser befinner seg i Norskehavet og Barentshavet, altså utenfor Nord Norge. Nordland er i dag landets største kraftprodusent. Landsdelen ligger i tet mht potensial for mikro, mini og småkraft, vind og havvind. Tunge miljøer i nord har betydelig kapasitet på klimaforsking og nordområde kunnskap. Likevel er ingen av disse miljøene kommet i betraktning når Regjeringen satser nær en milliard kroner på å utvikle mer kunnskap på de nevnte viktige områdene. En slik prioritering vil sannsynligvis bidra til å svekke kompetansen i nord på områder som heller hadde fortjent økt prioritet.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) er blitt valgt ut gjennom en grundig prosess administrert av Norges forskningsråd. Det har vært gjennomført en søknadsrunde der formålet har vært å få samlet de beste forskningsmiljøene i landet om felles satsinger innenfor fornybar energi og CCS. Det har vært et poeng å styrke allerede ledende miljøer på området, ikke de som så dette som en mulighet til å bygge seg opp kompetansemessig på nye områder. Forskningsrådet har her andre virkemidler, i første rekke KMBer (kompetanseprosjekter med brukermedvirkning).
Nasjonale og internasjonale eksperter har vurdert vitenskapelig kvalitet i sentrene, relevans i forhold til prioriterte områder, samt potensial for innovasjon og nyskaping. Lokalisering har ikke vært et kriterium. Med en grundig evalueringsprosess, er jeg overbevist om at det er de beste FME-søknadene som blir støttet. Jeg har lagt svært stor vekt på de faglige råd jeg har fått i denne saken.
Av de åtte utvalgte forskningssentrene, er fire lokalisert i Trondheim, to i Bergen, ett på Ås og ett på Kjeller. Det overrasker ikke at det tunge teknologimiljøet i Trondheim står bak flest sentre. Det er samtidig viktig å være klar over at hvert senter utgjøres av en rekke ulike forskningsmiljøer og industribedrifter som er spredt rundt om i landet.
Når det gjelder direkte deltakelse fra Nord-Norge, var det ingen nordnorske søknader. Det blir derfor feilaktig å hevde at jeg "hopper over" de nordnorske fagmiljøene. Jeg håper nordnorske forskningsmiljøer vil benytte anledningen til å søke midler gjennom andre energiforskningsprogrammer i Norges forskningsråd.