Skriftlig spørsmål fra Olav Gunnar Ballo (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:657 (2008-2009)
Innlevert: 05.02.2009
Sendt: 06.02.2009
Besvart: 12.02.2009 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Olav Gunnar Ballo (SV)

Spørsmål

Olav Gunnar Ballo (SV): I Alta har det oppstått en interessekonflikt mellom reindriften på den ene siden og landbruket og andre næringsutøvere på den annen side om bruk av arealer til næringsvirksomhet, begrunnet i for høyt reintall og overbeite, slik at reindriften nå krever nytt beiteland der det i dag foregår annen næringsvirksomhet.
Hvordan vil landbruksdepartementet bidra til at landbruket og annen næringsvirksomhet ikke fortrenges gjennom tildeling av nye arealer til reindriften?

Begrunnelse

Gjennom flere tiår har reintallet i Vest-Finnmark vært for høyt, og bidratt til overbeite, naturskader og dyretragedier. Årsaken er en helt feilslått politikk der støtteordningene har bidratt til at reindriftsnæringen i større grad produserer for tap enn for slakt. Denne situasjonen har i økende grad begynte å ramme andre næringsutøvere i Finnmark, fordi det oppstår interessekonflikter mellom reindriften og fastboende. Blant dem også fastboende samer som driver med småbruk eller annen næringsvirksomhet. Hvis svaret på problemet blir å la reindriften innta nye arealer betyr det at annen næringsvirksomhet fortrenges, samtidig som reintallet beholdes på et ikke-bærekraftig nivå. Landbruksdepartementet bærer hovedansvaret for at denne situasjonen har oppstått.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Representanten Ballo berører i sitt spørsmål både generelle problemstillinger knyttet til gjennomføringen av reindriftspolitikken, situasjonen i Vest-Finnmark reinbeiteområde, samt forholdene mellom reindrift og andre interesser i Alta. I tillegg til å svare på de spørsmål som tas opp, ser jeg behov for å oppklare noen misforståelser som i de siste dagene har gjort seg gjeldende i forhold til det som omtales som interessekonflikter i Alta.

Helt konkret gjelder sistnevnte forhold Landbruks- og matdepartementets oppfølging av et forslag fra Reindriftsstyret i 2004 og 2005 om å endre ”Forskrift om fredning av visse områder i Finnmark mot reinbeite.” I forskrift av 29. januar 1985 har Landbruksdepartementet fredet ni områder i Finnmark mot reinbeite. Gjeldende bestemmelser om fredning er gitt med noe forskjellige begrunnelser. I noen tilfeller er det tatt hensyn til foryngelse av skog, i andre til jordbruksinteresser, og i atter andre tilfeller til behovet for moseplukking eller beite for kjørerein.

Hjemmelen for fredning var den gamle reindriftsloven (lov av 9. juni 1978 nr. 49) § 11 annet ledd. Denne bestemmelsen, som er en unntaksbestemmelse fra den beiterett som det antas at reindriften i utgangspunktet har i de aktuelle områdene, er videreført i den nye reindriftsloven.

Reindriftsstyrets forslag går ut på at fredningen i enkelte områder oppheves, mens det for noen områder foreslås en delvis oppheving eller endring av fredningsgrensene. I Alta ble det bl.a. foreslått en delvis oppheving av dagens fredningsgrenser.

Den aktuelle fredningsbestemmelsen i reindriftsloven gir mulighet for å frede et område mot reinbeite i en viss tid. Høyesterett har også slått fast at myndighetene etter en viss tid må vurdere om grunnlaget for fortsatt fredning er til stede. Dette var en vesentlig årsak til at det forrige Reindriftsstyret foreslo en revisjon av forskriftene.

Høringssvarene viste at det i enkelte områder, blant annet i Alta og Porsanger, var stor motstand mot å oppheve fredningen. Landbruks- og matdepartementet kom derfor frem til at det var behov for en utvidet drøftingsprosess i de mest konfliktfylte områdene før man sluttbehandlet saken. Det var på bakgrunn av dette at det i januar 2007 ble nedsatt én arbeidsgruppe i Alta og én arbeidsgruppe i Porsanger. Assisterende fylkesmann i Finnmark ble oppnevnt som leder for begge arbeidsgruppene. Både representanter fra reindriften, jordbruket og kommunene var deltagere i gruppene.

Målet var at man skulle komme frem til omforente løsninger i de konfliktfylte områdene. Arbeidsgruppa i Alta ble ferdig med sin sluttrapport i slutten av juni 2008. Arbeidsgruppen i Porsanger ble ferdig med sluttrapporten i november 2008. Sluttrapportene fra arbeidsgruppene viser at det fortsatt er motstridende interesser knyttet til de fredede områdene i Alta og Porsanger, men at man for deler av disse områdene kom nærmere en enighet.

Jeg mener at det nå foreligger et tilstrekkelig grunnlag til at behandlingen av saken vil kunne avsluttes denne vinteren. Og da må jeg sterkt få understreke at departementet hele veien har vært innstilt på å finne en løsning som innebærer at interessene til både reindriften, jordbruket og andre næringer kan ivaretas. Som et ledd i oppfølgingsarbeidet er det nylig avholdt et møte med bl.a. Alta kommune der ulike parter fra næringslivet var med. Det skal avholdes lignende møte med Porsanger kommune. For øvrig kan jeg opplyse om at departementet må konsultere Sametinget og NRL før det trekkes konklusjon i saken.

Gjennom media har det blitt skapt et inntrykk av at departementet har grepet inn i sentrale rettighetsspørsmål knyttet til bruken av arealene rundt Alta. Dette er ikke riktig. Slike rettighetsspørsmål er av privatrettslig karakter, og berøres følgelig ikke av den vurderingen som departementet nå skal gjøre. Det sentrale i denne saken er en vurdering av om vilkårene for fredning mot reinbeite etter reindriftslovens bestemmelser om fredning fortsatt er til stede. Som forvaltningsmyndighet har departementet plikt til regelmessig å vurdere dette.

Jeg finner det også nødvendig å understreke at de fredningsgrenser som fremgår av ovennevnte forskrift, gjelder til denne forskriften eventuelt blir opphevet eller endret.

Representanten Ballo kommer også med uttalelser om at reindriftspolitikken er feilslått, og at virkemidlene støtter mer opp om tap enn produksjon. Jeg vil tilbakevise disse påstandene. I den forbindelse kan det nevnes at det i Vest-Finnmark ble slaktet ca. 25 000 rein siste driftsår, mens næringen i tillegg mottok erstatning for tap av ca. 3500 rein til rovdyr. Jeg må også nevne at virkemidlene over Reindriftsavtalen for noen år siden ble lagt om for å stimulere til økt produksjon og slakting. Og slaktetallene viser at omleggingen har hatt positiv effekt, selv om disse virkemidlene alene ikke er tilstrekkelige.

Jeg er imidlertid sterkt bekymret over det høye reintallet i deler av Finnmark, og over at reintallet også øker i noen områder. Som representanten Ballo er kjent med, har skiftende regjeringer slitt med dette problemet – uten å finne en løsning. En nødvendig forutsetning var å få en lov som gir mulighet til effektiv oppfølging. Forrige regjering tok ikke tak i dette arbeidet. Denne regjeringen startet umiddelbart med det nødvendige lovarbeidet. Dette resulterte som kjent i at det ble lagt frem en lovproposisjon for Stortinget i januar 2007 med forslag om ny reindriftslov. Etter at Stortinget hadde vedtatt loven i juni samme år, valgte regjeringen å få den raskt iverksatt. Den nye reindriftsloven tok til å virke fra 1. juli 2007.

Et sentralt punkt i den nye loven er at næringen ansvarliggjøres i langt større grad enn tidligere i arbeidet med å utvikle en bærekraftig reindrift. All erfaring viser at man i hvert fall ikke lykkes uten denne involveringen. Det har vært arbeidet svært aktivt med implementering av ny lov. Nå er næringen i gang med å utarbeide bruksregler med frist 1.7.2009. Disse skal i ettertid godkjennes av myndighetene, herunder reintall. Når man har fått på plass godkjente bruksregler, får man også muligheten til å sanksjonere og iverksette tiltak for å få ned reintallet til det godkjente nivået. Denne muligheten hadde ikke gammel lov. Den nye reindriftsloven har dessuten et langt mer nyansert sanksjonssystem enn den gamle loven.

Gjennom arbeidet med implementering av den nye loven vil jeg også nevne at departementet har fått til et godt samarbeid med næringen ved at man i fellesskap har utarbeidet kriterier og normer for et økologisk bærekraftig reintall. Disse kriteriene skal brukes av både myndighetene og næringen når reintallet skal fastsettes.

Etter min vurdering har man gjennom det arbeidet som er gjort frem til nå, fått et godt utgangspunkt for at man på sikt skal få en bærekraftig reindriftsnæring også i Finnmark. Men det forutsetter selvsagt at man lar den nye loven få en mulighet til å virke etter hensikten.