Skriftlig spørsmål fra Leif Helge Kongshaug (V) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:661 (2008-2009)
Innlevert: 06.02.2009
Sendt: 06.02.2009
Besvart: 13.02.2009 av nærings- og handelsminister Sylvia Brustad

Leif Helge Kongshaug (V)

Spørsmål

Leif Helge Kongshaug (V): Kan Nærings- og handelsministeren begrunne hvorfor Norges andel av ESAs budsjett innstrammes til 90 mill. Euro, og er statsråden bekymret for at norsk romvirksomhet kan tape terreng til blant annet Sverige som nå satser aggressivt på GMES i ESA?

Begrunnelse

Norge har gjennom deltakelse i romfartsprogrammet European Spade Agency (ESA) sikret tilgang til teknologi og gode vilkår på romfartsmarkedet. Norge har konsentrert sine ressurser på områdene telekommunikasjon, navigasjon, jordobservasjon og utvikling av bæreraketter.
I 2005 gikk Norge for første gang inn i nye ESA programmer, med støtte fra et samlet Storting, på et nivå som tilsvarer vår NNI-andel på 122 mill. Euro. På ministermøtet i Haag i november 2008 bestemte Regjeringen at Norges andel av ESAs budsjett nå skal være på 90 mill. Euro. Dette tilsvarer litt over 60 % av vår NNI andel og er en kraftig nedgang i forhold til 2005.
Spørsmålsstilleren er klar over at den årlige ESA innsatsen vil fortsette å øke et par år til på grunn av innvesteringen som ble forpliktet i 2005.
Hvis Norge ikke holder sine investeringer på 2005 NNI-nivå, kan norsk innsats i ESA avta mye mer og tidligere enn antatt.
Konsekvensene av dette kan bli færre kontrakter for norsk næringsliv, noe som vil få negative konsekvenser for norske bakkestasjoner (Tromsø/Svalbard/Troll) som ikke lenger vil få noen sentral rolle i bakkesegmentet for GMES Romkomponent.
Konsekvenser av Regjeringens innstramminger i bevilgninger til ESA kan være bortfall av nedstrømstjenester knyttet til GMES, som for eksempel oljesølovervåkning og færre oppdrag for forskningsaktører i Tromsøs romklynge. Et slikt scenario vil også være en trussel mot underleverandører som i dag har betydelige oppdrag knyttet til Tromsø/Svalbard.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Regjeringen la grunnlaget for et kraftig løft i norsk romvirksomhet ved å gå tungt inn i programmer som startet opp etter ministerrådsmøtet i Berlin i 2005. Forpliktelsene Norge påtok seg lå nær opp til en NNI-andel (andel basert på landenes relative nasjonalinntektsnivå) av de nystartede programmene. De fleste av disse programmene løper fremdeles, og sørger for et betydelig nivå på norske ESA-aktiviteter.

På ministerrådsmøtet i 2008 inngikk Norge nye forpliktelser i programaktiviteter med oppstart fra og med 2009 på til sammen 90 mill. euro, eller 719 mill. kroner (med en eurokurs på 7,9885). De nye bevilgningene til internasjonal romvirksomhet må sees i sammenheng med tidligere inngåtte forpliktelser. Etter Haag har Norge 183 mill. euro i utestående forpliktelser i internasjonal romvirksomhet. Jeg fastholder at regjeringen med dette har lagt til rette for en betydelig innsats innen romvirksomhet.