Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:662 (2008-2009)
Innlevert: 06.02.2009
Sendt: 06.02.2009
Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 12.02.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Har statsråden tatt saken om mer fleksible permitteringsregler opp med statsminister og finansminister, og vil Regjeringen sørge for at bedriftene nå får en mer fleksibel permitteringsordning slik de ønsker?

Begrunnelse

Statsråd Navarsete var torsdag 29. januar på besøk i Sykkylven. Sunnmørsposten skriv at varaordfører Drotninghaug skal ha fått Navarsete interessert i ei mer fleksibel ordning for permitteringer. "forslaget fra Drotninghaug er interessant. På denne måten vert ulempene tekne på ein solidarisk måte." (sitat Navarsete) "Etter det vi forstod på henne, skulle ho ta dette forslaget opp i møtet med finansminister og statsminister om det nye økonomiske opplegget som kjem seinare." (Sitat Drotninghaug)
Ekornes og flere bedrifter har lenge bedt om mer fleksible permitteringsregler. Reglene for dagpengeordningen slik den er i dag, må mottaker være minst 50 prosent permittert, og skal normalt ikke være student eller under annen opplæring. Ordningen hindrer permitterte i å bruke den uønskede fritida for å dyktiggjøre seg for fremtida. Høyre foreslår nå et tidsbegrenset eget krisereglement: Dagpenger fra første permisjonsdag og skjønnsmessig ja til kompetansebygging i tida man mottar dagpenger.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Spørsmålet er stilt samferdselsministeren, men ettersom permitteringsreglene ligger under mitt departement besvarer jeg spørsmålet.

Regjeringen mottar for tiden en rekke innspill om endringer i permitteringsregelverket. Alle innspill tas imot og vurderes. Regjeringen følger utviklingen på arbeidsmarkedet nøye og vil tilpasse tiltakene i forhold situasjonen. Selve adgangen til å permittere og de nærmere vilkårene for permitteringen er ikke lovfestet, men avtalefestet mellom partene i arbeidslivet. Staten har ved folketrygdloven kap 4 om dagpenger under arbeidsløshet og lønnspliktloven tatt ansvar for en del av de økonomiske konsekvensene av permittering.

For å imøtekomme behov som nå er konstatert, har Regjeringen fremmet et lovforslag (Ot.prp. nr. 31 (2008-2009))som ligger til behandling i Stortinget om reduksjon av arbeidsgivers lønnspliktperiode fra 10 til 5 dager for permitterte som har minst 40 % arbeidstidsreduksjon. Det er også kjent at mitt departement nå arbeider med en forskriftsendring om å forlenge maksimal dagpengeperiode under permittering fra dagens 30 uker til 52 uker. Denne forskriften vil bli gitt straks Stortinget har behandlet krisepakken.

Det har kommet forslag, både fra arbeidsgiver og arbeidstakersiden, om et mer fleksibelt regelverk, som for eksempel legger til rette for å benytte såkalt rullerende permittering. Det er ikke noe forbud mot rullerende permittering, men gjeldende regler i folketrygdloven kapittel 4 kan medføre at en slik rullerende permittering ikke gir rett til dagpenger, blant annet på grunn av kravet om minst 50 % arbeidstidsreduksjon. Disse reglene er også under vurdering sett hen til situasjonen på arbeidsmarkedet. Jeg understreker at reduksjonen av lønnsplikten til fem dager vil gjøre det lettere å iverksette en rullerende permittering.

I tillegg til nevnte endringer i permitteringsreglene, så vil arbeidsmarkedstiltakene kunne gi bedrifter og ansatte muligheter for kompetanseoppbygging. Permitterte arbeidere kan tilstås opplæring gjennom arbeidsmarkedsopplæringen og ansatte i bedrifter kan komme inn under tiltaket bedriftsintern opplæring

Det er riktig at dagens regler i utgangspunktet ikke gjør det mulig å kombinere dagpenger med ordinære heltidsstudier, bl.a. på bakgrunn av vilkåret for rett til dagpenger, om å være reell arbeidssøker. Det er imidlertid gjort unntak visse unntak fra hovedregelen, og åpnet for å ta visse typer utdanning i kombinasjon med dagpenger. Dersom man åpner for å gi rett til dagpenger under utdanning, kan det lett oppstå uklarheter mht. hvem som skal få utdanningen finansiert gjennom dagpenger, og hvem som skal være henvist til lånekassen. Dette skaper også en viss forskjellsbehandling, og det reises også kritikk mot at noen får finansiert utdanningen gjennom trygd, mens andre må ta opp lån. En unyansert liberalisering av adgangen til å kombinere dagpenger og utdanning kan også føre til lengre ledighetsperioder og svakere inntektssikring etter gjennomført utdanning.

Regjeringen ser på kompetanseheving som et helt sentralt element i den innsatsen som gjøres for å motvirke effektene av den internasjonale finanskrisen. I lys av utviklingen på arbeidsmarkedet vil virkemiddelbruken vurderes løpende.