Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:670 (2008-2009)
Innlevert: 09.02.2009
Sendt: 09.02.2009
Besvart: 16.02.2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): I 2004 etablerte 10 grunneiere i Hemnes selskapet Durmålskraft med formål å regulere Durmålsvassdraget for produksjon av 70-80 gwh kraft. Helt uventet og i strid med tidligere uttalelser fra flere statsråder vedtok Regjeringen 11. mai 2007 at statens eget selskap Statkraft skulle få hånd om utbyggingen, i sterk strid med lokale interesser. Saken er nå havnet i Rana Tingsrett.
Hva vil statsråden foreta seg for at lokale grunneiere og bønder igjen kan få hånd om Durmålskraften slik at LOKAL stedsutvikling kan finne sted?

Begrunnelse

Til stor overraskelse valgte Regjeringen å gi statens eget selskap Statkraft konsesjon for utbygging av Durmålsvassdraget i Hemnes i Nordland. Alt privat initiativ fra lokale bønder og grunneiere ble parkert. Initiativ som ble iverksatt i trygg forvissning om at Regjeringen mente alvor med sine målsettinger og uttalelser om stedsutvikling, "hjerte for hele landet" og budskapet "Ta landet i bru." De lokale initiativtakerne la frem et meget robust prosjekt som fikk unison støtte fra Hemnes Kommune. En kommune som sårt trenger økt lokal verdiskaping og utvikling.
Beslutningen om å donere konsesjonen til Statkraft oppfattes klart i strid med Regjeringens egne målsettinger. Derfor håper mange at den samme Regjeringen nå vil bidra til at Statkraft "løses" fra konsesjonen og at igjen lokale grunneiere og bønder kan få hånd om utviklingen av Durmålsvassdraget.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: NVE avga innstilling til Olje- og energidepartementet i desember 2005 om at Statkraft skulle få bygge ut Kjensvatn kraftverk i Hemnes. Departementet var under konsesjonsbehandlingen opptatt av å få frem alle fordeler og ulemper ved de to aktuelle alternativene for utnyttelse av vannressursene i området: Statkrafts alternativ B eller Statkrafts alternativ A pluss Durmålsbekken kraftverk i regi av AS Durmålskraft. Alternativ B ville gi om lag 73 GWh ny kraft per år, mens alternativ A pluss separat utbygging av Durmålsbekken til sammen ville gi om lag 63 GWh ny kraft per år. Alternativ B ville gi 20-25 GWh mer vinterkraft.

Hele 2006 og første tertial 2007 gikk med til vurdering av alle sider ved de to aktuelle alternativene. Det ble avholdt møter med og avgitt flere uttalelser fra AS Durmålskraft i denne perioden for å få alle fakta og rettslige standpunkter på bordet. Dette var viktig fordi Olje- og energidepartementet er opptatt av å fremme lokale næringsinteresser så langt det overhodet lar seg gjøre men forutsatt at dette er forenlig med hensynet til kraftoppdekningen og miljøet. Her har jeg som olje- og energiminister et overordnet ansvar for å få fram de beste løsninger totalt sett for samfunnet.

Valg av utbyggingsalternativ ble derfor foretatt ut i fra en vurdering av den samlede miljøbelastningen i området og hensynet til å få foredlet mest mulig vannkraft. Her ble det lagt vekt på både størrelsen på produksjonen og kvaliteten på kraften. En utbygging etter alternativ B ble funnet å ha den beste ressursutnyttelsen, med om lag 10 GWh ekstra produksjon per år og årlig mellom 20-25 GWh mer vinterkraft. I tillegg vil alternativ B føre til viktige miljøforbedrende tiltak i Kjensvatn. Dette er utførlig beskrevet i foredraget til den kongelige resolusjonen som ga tillatelse til utbyggingen. Med det ansvar departementet har for å tilrå prosjekter som gir mest mulig kraft med de miljømessig beste løsninger, ble Statkraft gitt konsesjon til bygging av Kjensvatn kraftverk etter alternativ B med overføring av Durmålsvannet og Gråfjellbekken via Mørkbekktjørna ved kongelig resolusjon 11. mai 2007.

Med en så omfattende saksbehandling som strakk seg over 16 måneder etter at NVE hadde tilrådd at Statkraft skulle gis konsesjon, kan heller ikke det endelige vedtaket ha kommet helt uventet på AS Durmålskraft.

Denne saken er nå endelig behandlet av konsesjonsmyndighetene. Den videre gjennomføring av utbyggingen er det opp til Statkraft Energi AS å ta seg av etter de rettslige avklaringer som er nødvendig med grunneierne ved Durmålsvassdraget.