Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:663 (2008-2009)
Innlevert: 06.02.2009
Sendt: 09.02.2009
Besvart: 12.02.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Jeg viser til spørsmål nr. 569 med svar datert 28.1.2009. Statsråden viser til gjeldende lover og regelverk, og svarer i realiteten nei på mitt forrige spørsmål om å bidra til at NAV-kontor kan utvise skjønn. Fra 1.1.2009 har vi fått den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
Vil kvinnen ut fra den nye lovens formål om like muligheter for samfunnsdeltakelse, kunne påberope seg retten til å få gjenskaffet trygdebil på et tidligere tidspunkt enn 2012?

Begrunnelse

Jeg merker meg at statsråden i sitt svar viser til at gjenskaffelsestiden ble foreslått endret fra 10 til 11 år i 2003. Dette ble vedtatt av Stortinget, men har ingen betydning i dette tilfellet idet kvinnens bil ble innkjøpt så sent som i 2002. Jeg merker meg også at statsråden ikke gir signaler om å ta initiativ til endringer i regelverket hva gjelder skjønnsutøvelse.
Min begrunnelse for å stille spørsmål relatert til den nye loven er følgende:
Loven har krav til myndighetene om å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne. I tillegg skal loven bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer.
Om indirekte diskriminering heter det at dette kjennetegnes ved at det tilsynelatende ikke er noe (formelt) galt som har funnet sted. Handlingen, unnlatelsen, bestemmelsen, betingelsen eller praksisen er formelt sett nøytral, men får i praksis den virkning for personer med nedsatt funksjonsevne at de stilles dårligere enn andre.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ligger under ansvarsområdet til Barne- og likestillingsministeren. Jeg har derfor bedt hennes departement uttale seg om saken.
Barne- og likestillingsdepartementet viser til at i en diskrimineringssammenheng vil stønadsordningen til trygdebil være å anse som en form for positiv særbehandling (jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5). Etter departementets vurdering vil en slik velferdsordning, som er spesielt innrettet for å ivareta særskilte behov for personer med nedsatt funksjonsevne, ikke kunne føre til at man ”stilles dårligere enn andre”, jf. lovens § 4 tredje ledd. Ordningen vil dermed falle utenfor forbudet mot indirekte diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og kvinnen vil således ikke kunne påberope seg tidligere gjenanskaffelse av trygdebil med bakgrunn i disse bestemmelsene.