Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:681 (2008-2009)
Innlevert: 10.02.2009
Sendt: 11.02.2009
Besvart: 13.02.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Undertegnede viser til den unike mulighet Nord-Trøndelag fylkeskommune har til å følge utviklingen av innbyggernes folkehelse i forbindelse med HUNT-undersøkelsene. Det vises til at diabetesproblematikken er blitt omtalt som vår tids største utfordring innenfor folkehelse.
Vil statsråden stille seg positiv til å bidra med midler til et prøveprosjekt mellom fylkeskommunen, Helse Midt-Norge og Diabetesforbundet, dersom de ulike aktørene ønsker å etablere et slikt prosjekt?

Begrunnelse

HUNT-undersøkelsen i Nord-Trøndelag er et unikt prosjekt som kartlegger en gitt befolkningsgruppes helse over tid. Samtidig vet vi at diabetesproblematikken er en stor utfordring knyttet til folkehelseperspektivet i Norge. Undertegnede er av den oppfatning at et prøveprosjekt i Nord-Trøndelag knyttet til kartlegging, kompetanseheving, og øvrige tiltak, vil være hensiktsmessig i forhold til å fremskaffe kunnskap om hva som hjelper, og hvilke tiltak som bør iverksettes på nasjonalt nivå. Det at man kan følge opp befolkningen over tid, gjennom HUNT, bidrar til at man ville kunne fått en unik kunnskap knyttet til dette området. Et slikt pilotprosjekt bør etter undertegnedes oppfatning gå over en femårsperiode, og danne grunnlaget for å innhente informasjon om hvor stort problemet er, hvordan dette blir grepet fatt i både gjennom skolehelsetjenesten, bedriftshelsetjenesten, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Formålet må være at man gjennom et slikt pilotprosjekt kan skaffe til veie nok kunnskap om diabetesproblematikken slik at man kan gi riktig forebygging, oppfølging og behandling, og da med sikte på å få redusert antall komplikasjoner, noe som igjen vil medføre til færre behandlinger på sykehus når det gjelder komplikasjoner. Dette ville ha spart samfunnet og helseforetakene for betydelige kostnader, samt at det ville ha økt livskvaliteten til den enkelte betraktelig. Undertegnede viser i den forbindelse til at professor i barnesykdommer Knut Dahl-Jørgensen ved Universitetet i Oslo og Ullevål universitetssykehus, uttalte til Dagsavisen den 13. november 2007 at det koster så mye som 25 ganger mer å behandle en person med diabetes type 2 som har komplikasjoner, enn å behandle en uten. I tillegg kom det frem i samme artikkel at diabetes koster det norske samfunnet om lag 10 milliarder kroner årlig, og at 70 - 80 pst av kostnadene er knyttet til behandling av komplikasjoner.
Undertegnede håper derfor at statsråden vil redegjøre for hvorvidt han er positivt innstilt til å bidra med midler til et slikt prøveprosjekt, dersom de ulike aktørene ønsker å gjennomføre dette.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Det er ingen tvil om at diabetes er en sykdom som vi må følge nøye med på utviklingen av. Om lag 90 000-120 000 personer har i dag påvist denne sykdommen, men det antas at like mange kan ha udiagnostisert diabetes. Mange av diabetestilfellene er relatert til livsstil. Det er av stor betydning å forebygge og hindre utvikling av sykdommen, da den kan ha svært alvorlige senkomplikasjoner, som for eksempel blindhet og amputasjoner.

Regjeringen har gjennom ”Nasjonal strategi for diabetesområdet 2006-2010” tatt tak i problemstillinger relatert til diabetes, og strategien inneholder konkrete tiltak både når det gjelder å forebygge og bremse utviklingen av senkomplikasjoner.

Når det gjelder spørsmålet om å bidra med midler til et eventuelt prøveprosjekt mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune, Helse Midt-Norge og Diabetesforbundet er dette imidlertid noe jeg først kan ta stilling til, dersom det kommer en konkret søknad til departementet om bidrag til finansieringen av det.