Skriftlig spørsmål fra Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:682 (2008-2009)
Innlevert: 10.02.2009
Sendt: 11.02.2009
Besvart: 23.02.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF)

Spørsmål

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Hvilke tiltak må etter statsrådens mening iverksettes for å sikre en tilfredsstillende saksbehandlingstid, når vil dette fremmes, og hvor lang tid vil statsråden anta trenges før slike tiltak gir de ønskede resultater?

Begrunnelse

I media framkommer det at saksbehandlingstiden på søknader om dagpenger er opp til 8 uker i NAV i Oslo, på tross av at etatens egen tidsfrist er 3 uker. Dette skaper en uholdbar økonomisk situasjon for personer som blir arbeidsledige. Dette føyer seg inn i rekken av en rekke andre saker som viser at saksbehandlingstiden for søknader om ulike ytelser er uakseptabel lang. Det er tidligere uttalt fra departementet at dette er en uakseptabel situasjon, uten at hverken dette eller tilleggsbevilgninger som er gjort synes å ha gitt ønskede resultater.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Jeg viser til brev av 11. februar 2009 fra de parlamentariske lederne Siv Jensen, Erna Solberg, Dagfinn Høybråten og Lars Sponheim hvor de ber om at jeg snarest gir en redegjørelse for et samlet Storting om status for gjennomføringen av NAV-reformen. I svarbrev av 13. februar 2009 takker jeg for muligheten til å orientere Stortinget om situasjonen i NAV, og varsler at jeg i løpet av mars måned vil legge fram en egen sak for Stortinget. I brev av 17. februar d.å. fra de samme parlamentariske lederne, fastholdes kravet om at Stortinget omgående får en redegjørelse om hvordan akutte forhold i Arbeids- og velferdsetaten blir ivaretatt. I brev av samme dato ber Kontroll- og konstitusjonskomiteen om en orientering om de tiltak som vil bli iverksatt for å sikre en akseptabel drift av NAV-kontorene. Som svar på ditt spørsmål, viser jeg til mitt svarbrev til de parlamentariske lederne for opposisjonspartiene, og likelydende brev til Kontroll- og konstitusjonskomiteen av 23. februar d.å.

Vedlegg til svar:

Ad. organisering av NAVs behandling av søknader om dagpenger

Jeg viser til brev av 17. februar 2009 fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen der det bes om en orientering om de tiltak som vil bli iverksatt for å sikre en akseptabel drift av NAV-kontorene. Regjeringen vil legge frem en stortingsproposisjon senest 20. mars 2009. Der vil det blant annet bli foreslått å styrke Arbeids- og velferdsetatens bevilgning ytterligere, for å unngå nedtrapping av bemanningen i etaten i en svært krevende periode. Proposisjonen vil for øvrig innholde en nærmere redegjørelse for premissene for etableringen av arbeids- og velferdsforvaltningen, situasjonen i Arbeids- og velferdsetaten samlet sett, status for gjennomføringen av NAV-reformen, en gjennomgang av iverksatte tiltak, samt strategier og tiltak fremover for å sikre ordinær drift av etaten og gjennomføring av NAV-reformen.
Allerede nå vil jeg informere om at Regjeringen i proposisjonen bl.a. vil foreslå at Arbeids- og velferdsetaten samlet sett skal få opprettholde bemanningen. I tillegg vil implementeringen av ordningen med arbeidsavklaringspenger bli utsatt til 1. mars 2010.
Jeg vil nedenfor redegjøre kort for hva som gjøres for å bedre dagpengeforvaltningen og restansesituasjonen i Arbeids- og velferdsetaten. Det dreier seg både om tiltak innenfor etatens egne rammer og fullmakter, og om hva departementet har gjort for å sikre etaten gode rammebetingelser og tilførsel av nødvendige ressurser.
Som jeg redegjorde for i Stortinget fredag 13. februar i år, arbeides det aktivt med å redusere ventetiden for etatens behandling av dagpengekrav. Lengre ventetid har oppstått som følge av et svekket arbeidsmarked med økt tilstrømning av arbeidsledige til NAV-kontorene. Antall vedtak er imidlertid doblet fra desember til januar måned, fra om lag 8 000 til 17 000 vedtak.
Arbeids- og velferdsetaten har satt frister hvor målet er at 80 % av dagpengesakene skal være anvist til utbetaling innen 21 dager. Målet på 80 % er basert på erfaringsmateriale knyttet til forholdet mellom kurante og mer kompliserte saker. Per januar 2009 ligger andel anvisninger innen 21 dager på 73 %. Enkelte fylker har hatt vesentlig dårligere måloppnåelse. Dette gjelder særlig Oslo og Hordaland. Etaten arbeider for å nå målet på 80 % i alle fylker i løpet av mars 2009.
Det er satt inn betydelige ressurser og en rekke tiltak for å sikre rask og riktig behandling av dagpengesakene. Ressurser omdisponeres både mellom fylker og internt i fylkene. Etaten har bl. a. endret rutiner for å effektivisere saksbehandlingen, og det arbeides for å utvikle og implementere god praksis. En årsak til lang saksbehandlingstid i dagpengesaker har vært mangelfull og ufullstendig dokumentasjon. Etaten vil legge om rutinene slik at dokumentasjonen i sakene gjennomgås tidligere enn før. Tilleggsdokumentasjon kan dermed etterspørres raskere, og ventetiden vil kunne reduseres. Etaten har videre i samarbeid med Skattedirektoratet også forsert oversendelse av likningsopplysninger for 2008, som gjør at brukerne ikke selv må fremskaffe lønns- og trekkoppgaver. Etaten arbeider i tillegg for å gi best mulig informasjon til brukerne gjennom internett, telefoni og informasjonsmøter.
Etaten har iverksatt særskilte tiltak i Oslo og Hordaland. Disse har allerede begynt å gi resultater. Hordaland er nå innenfor målkravet til saksbehandlingstid på dagpengeområdet. I Hordaland har en fått bistand fra saksbehandlere i andre fylker. I tillegg er det satt inn ekstra ressurser fra andre enheter i fylket for å øke saksbehandlingskapasiteten på dagpengeområdet. NAV Hordaland har også etablert et eget beredskapsteam. Fylket har innført beste dokumenterte praksis med støtte fra direktoratet, og arbeidsdelingen mellom NAV-kontor og forvaltningsenhet er gjennomgått og forbedret. I Oslo er det også satt inn ekstra ressurser i saksbehandlingen. Det er bl.a. opprettet egne grupper som kun arbeider med dagpengesaker. Oslo får også bistand fra saksbehandlere i andre fylker. I forvaltningsenheten i Oslo har en organisert arbeidet slik at ett team arbeider med nye saker for å sikre målkravet om at dagpenger skal være anvist til utbetaling innen 21 dager. Et annet team arbeider med å behandle gamle saker for å redusere restansene.
For å være sikker på at arbeidsledige får utbetalt dagpenger tilstrekkelig raslet har jeg bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet å vurdere eventuelle endringer i utbetalingssystemene. Det er flere alternativ som vurderes. Forskuddsordning er ett alternativ, et bestemt minimumsbeløp er et annet. Også endringer i saksbehandlingsprosessen fram mot ordinært vedtak om dagpenger vurderes. Jeg vil komme tilbake til dette i Stortingsproposisjonen som legges frem senest 20. mars i år.
Som en del av tiltakspakken for å møte finanskrisen, er Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning styrket med 156 mill. kroner, tilsvarende om lag 320 stillinger. Dette har satt Arbeids- og velferdsetaten bedre i stand til møte en økt tilstrømning av arbeidsledige til NAV-kontorene og å håndtere flere tiltaksplasser. Departementet har gitt føringer om at etaten skal sikre rask behandling av søknader om dagpenger. Videre er arbeidsmarkedstiltakene styrket med 650 mill. kroner, som gir grunnlag for 6 000 nye tiltaksplasser i 2009. Disse tiltaksplassene skal rettes inn mot registrerte ledige. Dette kommer i tillegg til de om lag 11 000 tiltaksplassene til ordinære ledige som allerede ligger inne for 2009. Økningen i antall arbeidsmarkedstiltak skal i hovedsak benyttes til opplæringstiltak (herunder arbeidsmarkedsopplæring, AMO), arbeidspraksis, lønnstilskudd og oppfølgings- og avklaringstiltak. Det legges også opp til økt bruk av bedriftsintern opplæring (BIO). BIO innrettes mot virksomheter som har omstillingsproblemer av midlertidig karakter.
Etaten har hatt utfordringer med restanser og saksbehandlingstider også innenfor andre ytelser i enkelte fylker. Restansene økte våren 2008 og nådde en topp i august 2008. I september, oktober og november snudde den negative utviklingen, og restansene ble redusert. Saker over ytre grense, dvs. saker som har passert etatens eget krav til maksimal saksbehandlingstid, ble også redusert i samme tidsperiode. For å øke saksbehandlingskapasiteten i etaten med sikte på å bygge ned restanser og redusere saksbehandlingstiden, besluttet Arbeids- og inkluderingsdepartementet i juli 2008 at inntil 40 mill. kroner kunne omdisponeres fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 01 Driftsmidler. Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning ble ytterligere styrket i 2008 med 60 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 87 (2007-2008) og Innst. S. nr. 19 (2008-2009). Denne styrkingen på til sammen 100 mill. kroner er videreført med samme beløp i 2009.
De siste par månedene har imidlertid den positive utviklingen stoppet opp, og antall restanser og saker over ytre grense har igjen økt. Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer at årsakene til produksjonsnedgangen de siste par månedene blant annet skyldes ustabile IKT-systemer i form av perioder med driftstans i saksbehandlingssystemene. Som følge av innføring av pensjonsløsningen knyttet etaten flere deler av sin systemportefølje nærmere sammen. En konsekvens av en slik kobling av systemer er at endringer på ett område i en periode kan føre til ustabilitet også på andre områder. I tillegg viser jeg til omtalen ovenfor knyttet til effekten av kraftig økt ledighet.
Jeg har stor oppmerksomhet rettet mot saksbehandlingstidene for de ulike ytelser som Arbeids- og velferdsetaten forvalter. I tildelingsbrevet for 2009 har departementet bedt direktoratet å sørge for å begrense saksbehandlingstidene under de ulike ytelsene slik at brukerne får utbetalt rett ytelse til rett tid. Det understrekes videre at etaten skal sikre den enkeltes rettigheter og sikre enhetlig forvaltningspraksis i etaten. Jeg har satt som et resultatkrav at restansene skal reduseres til 2006-nivå innen utgangen av året. Fra og med november 2008 har jeg hatt månedlige møter med Arbeids- og velferdsdirektøren der jeg orienteres om utviklingen i restanser. I tillegg følges etaten tett gjennom annen skriftlig og muntlig rapportering som følger av styringsdialogen og kravene stilt i tildelingsbrevet.