Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:687 (2008-2009)
Innlevert: 11.02.2009
Sendt: 11.02.2009
Besvart: 25.02.2009 av justisminister Knut Storberget

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Vil statsråden umiddelbart rydde opp i dette slik at de som har krav på myndighetenes beskyttelse kan føle seg trygge?

Begrunnelse

I Aftenposten 11. februar 2009 kan vi lese om personer som lever med nytt navn og adresse på hemmelig sted lett kan bli avslørt. Det kommer også frem at myndighetenes metoder for å skjule personer har store svakheter.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Flere personer i Norge befinner seg i en situasjon der de er utsatt for så alvorlige trusler og forfølgelse at det er behov for vern mot oppsporing fra forfølgere og trusselutøvere.

Politiets arbeid med beskyttelse av trusselutsatte etablerer to ansvarsnivåer for beskyttelse. Et lokalt nivå hvor politidistriktene har ansvar for å ivareta vitners sikkerhet innenfor eget distrikt, samt et nasjonalt nivå som ivaretas av Politidirektoratet. I tillegg har Politidirektoratet ansvar for samarbeid og koordinering av vitnebeskyttelse og koordinering av vitnebeskyttelse med andre land.

Virkemidlene politiet benytter for å beskytte personer varierer og vil alltid bli vurdert med utgangspunkt i en trusselvurdering i den konkrete saken. Mobil voldsalarm, relokalisering, besøksforbud, patruljering/vakthold, adressesperre/skjerming av personopplysninger i folkeregisteret og i ytterste konsekvens fiktiv identitet, er blant disse virkemidlene.

Det har dessverre vist seg at opplysninger som i utgangspunktet er underlagt sperre, allikevel er gitt ut, både til offentlige og private aktører gjennom folkeregisterbasen. Omfanget av dette er ikke kjent, men uansett er dette et alvorlig problem som svekker adressesperre som beskyttelsestiltak. Dette helt klart uheldig og bidrar ikke til å skape nødvendig trygghet i en vanskelig situasjon. Samtidig viser dette betydningen av å vurdere om de ulike tiltakene eller rutinene må endres eller suppleres slik at man kan gi de trussel- og voldsutsatte nødvendig trygghet.

Jeg kan imidlertid forsikre om at denne problemstillingen følges opp blant annet gjennom tiltak i handlingsplanen mot vold i nære relasjoner ”Vendepunkt”. En sentral del av denne oppfølgingen er knyttet opp mot å overføre beslutningsmyndigheten for vedtak om adressesperre fra Sentralkontoret for folkeregistrering til politiet. Det er verken hensiktsmessig eller ønskelig at dagens ordning videreføres, der det er Sentralkontoret for folkeregistrering som innvilger eller avslår søknaden om adressesperre. Beslutningsmyndigheten bør tilligge politiet både fordi spørsmålet om adressesperring må vurderes i sammenheng med andre mulige beskyttelsestiltak som besøksforbud, voldsalarm og lignende, og fordi det er mest hensiktmessig at én myndighet gjør en samlet vurdering av hvilke tiltak som bør iverksettes. Politidirektoratet legger nå, i samarbeid med Skattedirektoratet, til rette for at en slik overføring av beslutningsmyndighet kan finne sted.

Overføringen av beslutningsmyndighet til politiet, vil kunne bidra til at rutiner for informasjon og oppfølging fra politiets side, som gjelder for eksempel for tildeling av voldsalarm, også vil kunne gjøres gjeldende ved bruk av adressesperre. Bedre ivaretakelse og oppfølging fra politiets side, også når det gjelder råd om egentiltak, vil langt på vei kunne bidra til å avhjelpe den vanskelige situasjonen den trusselutsatte befinner seg i.

Politidirektoratet er også bedt om å komme med forslag til ytterligere tiltak for å bedre sikkerheten knyttet til adressesperre.

Helt til slutt vil jeg også nevne vårt arbeid med å få på plass tiltak som i større grad er rettet inn mot å innskrenke trusselutøverens, og ikke den truedes bevegelsesfrihet. Typisk vil dette dreie seg om besøksforbud og bruk av elektronisk merking (omvendt voldsalarm). Som et ledd i dette arbeidet la jeg i desember 2008 frem et forslag om endring i straffeloven og straffeprosessloven som åpner for bruk av elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud.