Skriftlig spørsmål fra Knut Arild Hareide (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:713 (2008-2009)
Innlevert: 13.02.2009
Sendt: 16.02.2009
Besvart: 24.02.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Knut Arild Hareide (KrF)

Spørsmål

Knut Arild Hareide (KrF): I anskaffelsesreglementet ligger det mulighet for å unnta anskaffelser av helse- og omsorgstjenester fra reglementet.
Vil statsråden sikre at denne muligheten benyttes når Helse Midt, Helse Nord og Helse Vest skal inngå avtaler med ideelle aktører som driver institusjoner som tilbyr rusbehandling i 2009?

Begrunnelse

Helse Sør-Øst har i år gitt signaler om at det vil benyttes direkte anskaffelse av behandlingsplasser for rusmiddelavhengige fra ideelle aktører på området. Det er grunn til å tro at også Helse Midt-Norge, Helse Nord og Helse Vest vil inngå avtaler om kjøp av behandlingsplasser for rusmiddelavhengige i år.
Ideelle aktører som driver behandlingstilbud for rusmiddelavhengige har lang erfaring og kunnskap på sitt felt. Dessverre kan mangel på avtale for noen av disse ha dramatiske konsekvenser. Flere aktører har, som følge av manglende avtale i 2008, redusert sitt behandlingstilbud. Flere driver nå med så få plasser at fremtidig drift blir svært usikker. Gitt at disse ideelle institusjonene oppfyller de kvalitetskrav som er nødvendige for å gi et forsvarlig og godt behandlingstilbud, er det avgjørende å inngå avtaler med disse slik at vi kan tilby et mangfoldig behandlingstilbud som samtidig kan utgjøre et supplement og korrektiv til offentlige behandlingstilbud.
Det er et paradoks at det står 4 000 rusmiddelavhengige i behandlingskø, at rusmiddelavhengige venter i inntil 15 måneder på langtidsplass, mens en rekke institusjoner har ledig kapasitet.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg har innledningsvis lyst til å si at det er gledelig å registrere en økende oppmerksomhet knyttet til rusmiddelavhengige og denne gruppens behov for bedre tjenester. Representanten Hareides engasjement er i så måte et godt eksempel på dette.
Det ligger i selve ”sørge for”-ansvaret til de regionale helseforetakene at de skal tilby befolkningen i sin region de spesialisthelsetjenester de har behov for. Det vil derfor være opp til de regionale helseforetakene selv å vurdere hvilken kapasitet på tjenestene som er nødvendig for å dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester. Det følger av lov om spesialisthelsetjenester at disse tjenestene skal tilfredsstille krav om forsvarlighet. Disse kravene gjelder også innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige.
Videre er det de regionale helseforetakene selv som må vurdere hvorvidt tjenestene skal gis gjennom egne tjenesteytere, eller om tjenestene skal kjøpes fra private aktører. Gjennom kjøpsavtaler ytes i dag om lag 60 pst. av den totale døgnkapasiteten innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige av private aktører.
Anskaffelsesforskriften § 2-1 tredje ledd bestemmer at ”for kontrakter om utførelse av helse- og sosialtjenester med en ideell organisasjon er oppdragsgiver ikke forpliktet til å følge reglene i forskriftens del II eller III”. De grunnleggende kravene i anskaffelsesforskriften del I om blant annet likebehandling og konkurranse gjelder uansett. Det er derfor ikke slik at man uten konkurranse kan anskaffe tjenester fra ideelle organisasjoner.
Som kjent har Helse Sør-Øst RHF for noe tid tilbake gjennomført en anskaffelsesprosess (konkurranse med forhandlinger) innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige. Departementet er fra Helse Sør-Øst RHF orientert om at denne prosessen ble gjennomført i tråd med gjeldende regelverk for offentlig anskaffelse. En slik prosess stiller blant annet krav til forutgående kunngjøring, slik at alle som ønsker å delta, vil få muligheten til dette. En konkurranse uten forutgående kunngjøring forutsetter at den som anskaffer må foreta utvelgelser, begrenset til ideelle ikke kommersielle private aktører. Heller ikke slik prosess vil sikre at alle institusjoner som ønsker en avtale, vil kunne få tilbud om dette.
Som det fremgår av rapporten for Norsk Pasientregister (NPR) for 2. tertial 2008, ventet 3876 rusmiddelavhengige på behandling. Dette betyr at alle disse skal ha blitt vurdert til å ha rett til eller behov for tverrfaglig spesialisert behandling i spesialisthelsetjenesten. Alle rusmiddelavhengige med rett til nødvendig helsehjelp skal ha fått fastsatt en frist for når behandling senest skal iverksettes. Jeg vil understreke dette, fordi man lett kan få inntrykk av at de 3876 rusmiddelavhengige står i kø uten å vite om eller når de kan få behandling.
Fristen for behandlingsoppstart avhenger blant annet av en tverrfaglig vurdering av hvor alvorlig pasientenes helsetilstand er. Jo mer alvorlig tilstanden er, jo kortere er fristen. Dette fremgår også av NPR sin rapport som jeg refererte til ovenfor.
Ventetidstallene fra NPR for 2. tertial 2008 viste at gjennomsnittlig ventetid på tverrfaglig spesialisert behandling, hele landet sett under ett, var på 71 dager eller 4 dager lenger enn tilsvarende tertial i 2007. Samtidig viste NPR-rapporten at 25 pst. av pasientene i dette tertialet ikke fikk startet sin behandling innen den fastsatte fristen.
Dette er jeg ikke tilfreds med. Jeg har derfor gjennom oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2009 bedt om at ventetidene til tverrfaglig spesialisert behandling og fristbrudd reduseres.
Gjennom den generelle styrkingen av bevilgningene til de regionale helseforetakene for 2009 og de 148 mill. kronene de regionale helseforetakene har fått til styrking av tverrfaglig spesialisert behandling inkludert LAR, vil de regionale helseforetakene være bedre rustet til å styrke tjenestene overfor rusmiddelavhengige. Jeg vil derfor følge nøye med på utviklingen i ventetider og fristbrudd innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige.