Skriftlig spørsmål fra Inger S. Enger (Sp) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:723 (2008-2009)
Innlevert: 16.02.2009
Sendt: 17.02.2009
Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 24.02.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Inger S. Enger (Sp)

Spørsmål

Inger S. Enger (Sp): Flere kommuner opplever at flyktninger/asylsøkere møter unødvendige utfordringer i forbindelse med norskopplæringen. I kommuner hvor barna lærer nynorsk som hovedmål på skolen, lærer foreldra å skrive bokmål i opplæringen sin. Dette vanskeliggjør opplæringssituasjonen. Det er ekstra krevende å hjelpe barna når skriftspråket som foreldra lærer, ikke sammenfaller med barnas opplæring.
Hvilke grep kan gjøres slik at dette unngås?

Begrunnelse

Bakgrunnen for spørsmålet er at flere kommuner har kommet opp med denne problemstillingen.
Jeg har mottatt opplysningene under fra daglig leder i landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK:

"I 2001 vart det laga ein rapport om forprosjektet til prosjektet ”"ettbaserte nynorske læremiddel for vaksne innvandrarar" ved Gloppen kompetansesenter. Forprosjektet viste at nynorskkommunane alt då ønskte meir læringsmateriell på nynorsk.
LNK har etter dette hatt årviss kontakt med Utdanningsdirektoratet om læremateriellstoda for vaksne innvandrarar i nynorskkommunar.
I 2005 vedtok LNK-landstinget ei fråsegn om språkleg integrering av innvandrarar. Det året fekk meir enn 2000 vaksne framandspråklege norskopplæringa si på bokmål - i nynorskkommunar.
Utdanningsdirektoratet løyvde i 2005 og 2006 midlar til utvikling av læremiddel på nynorsk for vaksne innvandrarar, men frå 2007 overtok VOX dette ansvaret.
På nynorsk finst ei prøveutgåve av læreverket «Ny i Noreg» frå tidleg 1990-tal. Det finst så godt som ingen lydbøker arbeidsbøker, lesebøker osb. Utanom det nettbaserte læreverket «Nynorsk pluss» som no heiter "Norsk Pluss" og "Nynorsk arbeidsgrammatikk for minoritetsspråklege" som og berre er tilgjengeleg på nett, finst det svært lite på nynorsk for desse gruppene.
VOX forklarar at grunnen til at det ikkje skjer så mykje når det gjeld nynorske læremiddel for vaksne innvandrarar, er at det ikkje er krav til parallellutgåver for denne målgruppa, i motsetnad til dei målgruppene som kjem inn under Opplæringslova."

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Med den språksituasjonen vi har i Norge med to sidestilte målformer må det tilrettelegges for at innvandrere i kommuner som har nynorsk som hovedmål, kan få opplæring i nynorsk. For at det skal være mulig må det være et rimelig tilbud av nynorske læremidler og voksenopplæringen i den enkelte kommune må gi opplæring i nynorsk. Det første må jeg ta ansvaret for ved å sørge for at det er tilbud av nynorske læremidler. Det andre må en ta ansvaret for lokalt.

Det foreligger i dag følgende læremidler på nynorsk:

Forlaget Fag og Kultur: Godt sagt I (bildeordbok og lesehefter)
CyberBook: NorskPluss (nettbasert)
Cappelen: Praktisk norsk
Cappelen: Arbeidsgrammatikk. Norsk som framandspråk
Almater Forlag: Foreldreboka og Arbeidsboka
Vox: Kropp og helse
Vox: Europeisk språkperm for vaksne innvandrarar
Cappelen: Intro (læreverk i samfunnskunnskap)
Cappelen: Jobb i sikte (læreverk hvor arbeidslivskunnskap knyttes til
norskopplæring)

I 2001-2002 ble det utviklet et nettbasert læreprogram i nynorsk (CyberBook: NorskPluss). Nettbasert opplæring er fleksibel og gir mulighet for å lære nynorsk både som fjernundervisning og i klasserom med støtte fra lærer. Programmet dekker hele opplæringsløpet og er tilrettelagt for innvandrere med forskjellig utdanningsbakgrunn. I 2006 gav Utdanningsdirektoratet 1,9 mill. kr i støtte til å utvikle nynorske læremidler, bl.a. til å videreutvikle NorskPluss slik at det ble tilpasset ny læreplan. NorskPluss har i tillegg noen trykte komponenter. Europeisk språkperm for voksne innvandrere beskriver en metode som gjør det mulig å fristille opplæringen fra læreboka. I etterutdanningskursene for lærere blir det undervist i språkpermmetodikk.
Jeg mener det er fullt ut mulig å tilby innvandrere nynorskopplæring med de læremidler som er tilgjengelige.
Per 1. oktober 2009 var det ca 26 000 deltakere i norskopplæringen. Det vil være relativt kostnadskrevende å utvikle et like bredt tilbud av læremidler på nynorsk som på bokmål, da antallet deltakere som ønsker undervisning på nynorsk for tiden er begrenset. Dette er også bakgrunnen for at introduksjonsloven ikke har bestemmelse om at læremidler for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere må foreligge både på nynorsk og bokmål (parallellutgaver). Det må likevel være et tilfredsstillende tilbud av nynorske læremidler.
På oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet har Vox vurdert behovet for å utvikle læremidler på nynorsk. Vox foreslår at det avsettes midler over ett eller to år til å oversette ett læreverk fra bokmål til nynorsk, og at Vox samarbeider med Landssamanslutninga av nynorskkommunar om hvilket læreverk som bør oversettes.
Jeg vil følge opp denne saken i samsvar med ovenstående.