Skriftlig spørsmål fra Morten Høglund (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:726 (2008-2009)
Innlevert: 17.02.2009
Sendt: 17.02.2009
Besvart: 20.02.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Morten Høglund (FrP)

Spørsmål

Morten Høglund (FrP): Den 11. februar ble Morgan Tsvangirai fra Movement for Democratic Change (MDC) tatt i ed som statsminister i den nye samlingsregjeringen i Zimbabwe. Internasjonale medier viser til at maktdelingsavtalen mellom MDC og Mugabes parti ZANU-pf er skjør. Flere store bistandsaktører har uttalt at de ikke er villige til å åpne opp for bistand til Zimbabwe, før Mugabe viser at han er villig til å dele makten.
Hvilke betingelser vil utviklingsministeren stille overfor Zimbabwe når landet skal motta langsiktig bistand fra Norge?

Begrunnelse

Robert Mugabe har sittet som president i Zimbabwe siden 1980. Hans politiske vanstyre de siste tiårene har medført at landet nå står overfor enorme problemer knyttet til politisk krise, ekstrem inflasjon, aids- og koleraepidemi og sammenbrudd i de fleste samfunnstjenester. Norge fortsatte å gi stat til stat bistand til Zimbabwe helt frem til august 2001, lenge etter at Mugabe hadde begynt å vise sine diktatoriske tendenser. Norge fortsetter imidlertid å gi bistand til Utviklingsorganisasjonen i sørlige Afrika (SADC), som beskrev valget i Zimbabwe i 2005 som fritt og rettferdig trass i at de aller fleste internasjonale observatører viser til omfattende valgfusk, korrupsjon, vold og undertrykking i regi av Mugabes støttespillere.
Maktdelingsavtalen som nylig er inngått mellom ZANU-pf og MDC gir flere grunner til bekymring. Direktør Jennifer Wilson i menneskerettighetsorganisasjonen Freedom House mener avtalen ikke reflekterer viljen til det zimbabwiske folk og at den ikke kan ses på som en levedyktig løsning så lenge Mugabe ikke går med på vidtrekkende reformer.
Den påtenkte viseministeren i landbruksdepartementet, Roy Bennett fra MDC ble pågrepet og anholdt like før edsavleggelsen. Bennett er ifølge hans advokat siktet for å ha deltatt i konspirasjoner mot statens sikkerhet. Ifølge CNN ble selve innsettelsesseremonien av regjeringen også forsinket fordi Mugabe og ZANU-pf ville utnevne flere ministre enn det som var nedfelt i avtalen.
Talsmann Robert Wood i USAs utenriksdepartement har nylig uttalt til BBC at det bare vil være aktuelt å lette sanksjonene samt åpne opp for bistand til Zimbabwe når man ser bevis på en reell maktdeling såvel som inkluderende og effektivt styresett. Wood oppfordrer videre verdenssamfunnet til å fortsette å overvåke Mugabe for å påse at hans parti etterlever avtalen med MDC, såvel som respekterer grunnleggende menneskerettigheter. Tilsvarende uttalelser har kommet fra Storbritannia, hvor utenriksminister David Miliband har advart at den nye regjeringen vil bli bedømt etter sine handlinger.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: I likhet med storparten av det internasjonale samfunn har Norge ønsket avtalen mellom partene om å inngå en samlingsregjering i Zimbabwe velkommen. Landet har lenge vært uten en fungerende regjering, og den økonomiske, sosiale og fysiske infrastrukturen i landet har kollapset totalt, med de fatale konsekvenser dette har for befolkningen. Derfor var det positivt at partene kom til enighet og at en regjering nå kommer på plass.
Det er ingen tvil om at samlingsregjeringen vil ha store behov for internasjonal bistand og støtte for å kunne starte arbeidet med å rehabilitere landet. Samtidig kan ikke langsiktig bistand i tradisjonell forstand kanaliseres gjennom myndighetene før regjeringen gjennom handling har vist faktisk vilje og evne til endring. Det ligger en stor utfordring her, med løpende vurderinger om når, hvordan og hva slags bistand som gradvis kan igangsettes. Den nye samlingsregjeringen må eksempelvis være i stand til å legge fram en troverdig økonomisk politikk og bedre forholdene for menneskerettighetene. Dette vil være noen av de utfordringene som vil veie tungt for Norge og andre land, når man vurderer hvorvidt en skal gå inn med langsiktig bistand.
Norge leder den sentrale givergruppen i Harare, som jobber med å utarbeide felles kriterier for å gjenoppta samarbeidet med en ny regjering i Zimbabwe. Norge er, sammen resten av de likesinnede giverne, opptatt av at langsiktig internasjonal bistand til Zimbabwe må være koordinert. Norge har også deltatt på en rekke uformelle internasjonale givermøter de siste årene for å diskutere og forberede kriterier for gjenopptakelse av langsiktig bistand ved endringer i det politiske lederskapet. Det legges opp til et nytt slikt møte for de sentrale giverne i Washington i siste halvdel av mars, hvor også Norge vil delta.
Hvis forholdene ligger til rette for det, planlegger jeg å besøke Zimbabwe i slutten av mars for å se nærmere på utviklingen i landet og å starte en dialog med den nye regjeringen om veien fremover.
I mellomtiden vil Norge fortsette å gi omfattende humanitær bistand til landet, kanalisert gjennom FN-systemet og norske og internasjonale frivillige organisasjoner. I 2008 beløp dette seg til i alt NOK 67,7 millioner.