Skriftlig spørsmål fra Anne Margrethe Larsen (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:735 (2008-2009)
Innlevert: 18.02.2009
Sendt: 19.02.2009
Besvart: 25.02.2009 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Anne Margrethe Larsen (V)

Spørsmål

Anne Margrethe Larsen (V): Kan utenriksministeren, i lys av begrunnelsen under, begrunne påstanden om at jeg "nærmest ga en blankofullmakt til å forhandle med Hamas", og å kommentere hvor konstruktiv en slik påstand er sett i lys av at Venstre var blant de få som stilte seg bak støtten utenriksministeren ga til den palestinske samlingsregjeringen i 2007?

Begrunnelse

Under debatten 12.2.09 etter utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse 10.2.09 fremholdt han at jeg "nærmest ga en blankofullmakt til å forhandle med Hamas".
Det jeg faktisk sa var at jeg stiller meg "bak de som tar til orde for å inkludere Hamas i videre fredsdrøftelser. Uten dem ser jeg ikke muligheten for en varig fred". Dette er ikke en blankofullmakt til å forhandle med Hamas, men et uttrykk for et ønske om at drøftelser om fred, ikke formelle fredsforhandlinger, må inkludere Hamas.
Jeg er fullt ut på det rene med at formelle forhandlinger vil kreve et betydelig forarbeid, herunder blant annet håndtering av fremsatte krav om at Hamas må godta Israels rett til å eksistere, at tidligere inngåtte avtaler må respekteres - og hvilke andre parter som skal inngå i forhandlingene. Veien frem til foremelle fredsforhandlinger blir derfor sannsynligvis lang og vanskelig. I mellomtiden mener jeg det er ønskelig å "inkludere Hamas i videre fredsdrøftelser". Jeg antar at dette allerede skjer via så vel direkte som indirekte kanaler.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: La meg først få understreke at regjeringen er takknemlig for Venstres støtte til beslutningen om å normalisere forbindelsene til den palestinske samlingsregjeringen i 2007. En samlet internasjonal tilnærming til samlingsregjeringen som innebar samarbeid og dialog ville muligens satt fredsprosessen på et annet, og mer håpefullt spor.

Jeg oppfattet representanten Larsens utsagn som et avvik fra det som tidligere har vært Venstres linje og som lå bak støtten til regjeringens beslutning i 2007. Jeg mener at for Hamas går veien til fredsforhandlinger gjennom en palestinsk samlingsregjering. Kun en regjering som samler det palestinske folk og som aksepterer nøkkelkriteriene vil ha tilstrekkelig kraft og legitimitet til å gå inn i en forhandlingsprosess om sluttstatusspørsmålene. Vi skal snakke med Hamas, som vi gjør med andre parter. Samtidig er det av stor viktighet å være tydelig i de forventninger som må stilles. Vi forventer at en palestinsk regjering må etterleve avtaler inngått av PLO. Vi må ikke innrette oss slik at vår kontakt ikke legitimerer holdninger som bryter med nøkkel-krav. Det er en krevende balanse. Jeg oppfattet representantens uttalelse som å legge for lite vekt på slike krav.

Derfor er dette en prosess i faser. Det viktigste nå er å få på plass en forsoningsprosess som munner ut i en samlingsregjering som har det palestinske folks støtte og som svarer til de forventningene det internasjonale samfunn har. Arbeidet med å få på plass en slik regjering ledes av Egypt og har hele det internasjonale samfunns støtte. En palestinsk samlingsregjering vil i neste fase kunne danne grunnlaget for en varig våpenhvile med Israel og forberedelser til valg på palestinsk side. Våpenhvile og valg vil gi en samlingsregjering den nødvendige forankringen i det palestinske folk og støtten fra det internasjonale samfunn til å videreføre forhandlingene om sluttstatusspørsmålene og opprettelsen av en palestinsk stat.

La meg likevel gjenta at jeg verdsetter at Venstre og representanten Larsen har inntatt et nyansert og innsiktsfullt standpunkt i denne saken, der vi altså deler hovedtilnærming.