Skriftlig spørsmål fra Finn Martin Vallersnes (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:738 (2008-2009)
Innlevert: 18.02.2009
Sendt: 19.02.2009
Besvart: 25.02.2009 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Finn Martin Vallersnes (H)

Spørsmål

Finn Martin Vallersnes (H): Hvilke vurderinger ligger bak at regjeringen har valgt og ikke gi norsk tilslutning til EUs to erklæringer av 16. februar 2009, hvor man ønsker velkommen Kirgisistans og Aserbajdsjans ratifikasjon av Tilleggsprotokollen til FNs Torturkonvensjon (OPCAT), ser regjeringen for seg at Norge vil ratifisere tilleggsprotokollen, og hvordan vurderer Regjeringen spørsmålet om etablering av en nasjonal instans for forebygging av tortur i Norge?

Begrunnelse

EU utstedte 16. februar to erklæringer hvor man ønsker velkommen Kirgisistans og Aserbajdsjans ratifikasjon av Tilleggsprotokollen til FNs Torturkonvensjon (OPCAT) EU oppfordrer landene til raskt å implementere de forpliktelser som følger av Tilleggsprotokollen, herunder etablering av en nasjonal instans for forebygging av tortur.
Norge valgte å ikke slutte seg til EUs erklæringer. Samtlige øvrige inviterte tredjeland gav derimot sin tilslutning, herunder Island, Liechtenstein, Tyrkia, Kroatia, Makedonia, Albania, Bosnia-Herzegovina, Montenegro, Serbia, Ukraina, Moldova og Georgia.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Norge deltok aktivt i arbeidet med å utarbeide den frivillige protokollen til FNs Torturkonvensjon.
Norge har undertegnet, men ikke ratifisert protokollen og er således ikke rettslig bundet av denne. En av forutsetningene for ratifikasjon av protokollen er at det utpekes en nasjonal forebyggende instans. En slik nasjonal instans er ennå ikke utpekt for Norges del.
Regjeringens vurdering av ratifikasjon av den valgfrie protokollen er imidlertid godt i gang. Blant annet er det innhentet vurderinger av hvilke typer ”steder for frihetsberøvelse” som faller inn under definisjonen i protokollen, og myndighetsansvar i den forbindelse. Videre vurderes hvordan protokollens krav om en eller flere nasjonale forebyggende instanser kan og bør oppfylles for Norges vedkommende, og i hvilken utstrekning nasjonal gjennomføring vil kreve lov- eller forskriftsendringer. Det gjenstår avklaringer i dette forberedende arbeidet.
I lys av at Norge selv ikke har ratifisert protokollen ble det besluttet at det heller ikke var naturlig å slutte seg til EUs erklæringer av 16. februar.