Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:759 (2008-2009) Innlevert: 20.02.2009 Sendt: 23.02.2009 Besvart: 04.03.2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen
Ketil Solvik-Olsen (FrP): Finnmark spesielt og Nord-Norge generelt har et stort uutnyttet potensial som kraftprodusent, men flaskehalser i sentralnettet gjør at utbygging settes på vent pga. manglende mulighet for å selge særlig mer kraft ut av regionen. Samtidig vil utvidelse og elektrifisering av feltene Snøhvit og Goliat medføre økt kraftbehov, som kan bli rammet av manglende importkapasitet. Ledetiden for nye sentralnett prosjekt er lang.Hvordan vil statsråden sikre at vi ikke opplever nye "Midt-Norge-situasjoner" i Finnmark og andre steder?
Terje Riis-Johansen: Regjeringen arbeider for et sentralnett med tilstrekkelig kapasitet i hele landet. Overføringsnettet regnes som kritisk infrastruktur og sikker strømtilførsel er en forutsetning både for bosetting, muligheter til å drive næringsvirksomhet og for å realisere ny fornybar energi i form av vindkraft. Ny petroleumsaktivitet i Barentshavet, annen næringsvirksomhet og vindkraftutbygging kan utløse behov for en styrket kraftforsyning i regionen og et styrket overføringsnett. Svært lange avstander og få kunder medfører en ekstra utfordring både med hensyn til tid og kostnader i Nordområdene. For å sikre en langsiktig forsvarlig utvikling i kraftsystemet er det nødvendig å legge til rette for god koordinering av investeringer i nett og forbruk. Etableringen av nye forbruksenheter vil kunne skje raskere enn etablering av ny produksjon og nye overføringsforbindelser. Etablering av ny produksjon og overføringsnett krever konsesjon, og er på denne måten underlagt vurdering hos energimyndighetene. Etableringen av store forbruk er ikke underlagt slike vurderinger, selv om det har utløst betydelig vekst i kraftforbruket i enkelte regioner. En vurdering av om store nye forbruksenheter skal etableres, må gjøres på et bredt grunnlag. Det er imidlertid viktig at forholdet til kraftsystemet og hensynet til forsyningssikkerheten inngår i vurderingsgrunnlaget på et tidlig tidspunkt. Olje- og energidepartementet har hatt på høring forslag om å gi nettselskapene en plikt til å knytte produksjon og forbruk til nettet. Tilknytningsplikt for produksjon vil bidra til å sikre at samfunnsmessig rasjonelle produksjonsprosjekter gjennomføres. Overføringsnett og produksjon skal ses under ett når det skal vurderes om tiltak er samfunnsmessig rasjonelle. For forbruk er det lagt opp til at unntak for tilknytningsplikt kun skal gis i ekstraordinære tilfeller, for eksempel der tilknytning av forbruk vil være ekstremt krevende for kraftsystemet med hensyn til kostnader og tid eller kraftbalansen regionalt eller nasjonalt. Jeg tar sikte på å legge frem endringene i energiloven for Stortinget til påske. Dersom lovendringen vedtas, vil dette gi bedre koordinering av nett, produksjon og forbruk, og bidra til å utløse flere investeringer. Statnett har ansvar for en samfunnsøkonomisk drift og utvikling av sentralnettet. Statnett har som systemansvarlig selskap også ansvar for å sikre balansen mellom produksjon og forbruk i kraftsystemet. Jeg er kjent med at Statnett planlegger betydelige investeringer i sentralnettet i årene fremover. I kommende tiårsperiode har Statnett anslått et samlet investeringsbehov i sentralnettet i Nord-Norge på å være 4,3 milliarder kroner. Beløpet inkluderer også andre aktørers investeringer i sentralnettet. Forutsatt ny petroleumsaktivitet i Barentshavet, annen næringsvirksomhet og vindkraftutbygging, er det i tiden frem til 2025 anslått et behov på 9 milliarder kroner til investeringer i overføringsnettet. Statnett følger situasjonen i Nord-Norge løpende og arbeider med vurderinger av nødvendige nettforsterkninger i regionen.