Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:767 (2008-2009)
Innlevert: 23.02.2009
Sendt: 24.02.2009
Besvart: 04.03.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Finansministeren har ikke satt i kraft lovendringen om uførepensjon fra tjenestepensjonsendringer i privat sektor før det nye regelverket om arbeidsavklaringspenger settes i kraft. Disse reglene blir nå ytterligere forsinket og er ikke lenger tidfestet. Et økende antall på sykelønn i privat sektor med tjenestepensjon vil få livsgrunnlaget drastisk redusert når de går over på en utførepensjon på 20-25 % av normal inntekt selv om de har avtaler med bedre dekning.
Hva vil statsråden gjøre med dette?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Etter gjeldende rett kan uførepensjon etter lov om foretakspensjon ikke utbetales så lenge medlemmet mottar syke-, rehabiliterings- eller attføringspenger fra folketrygden. Det er imidlertid vanskelig å se at lov om foretakspensjon bidrar til en reduksjon av inntektsgrunnlaget når medlemmet er innvilget uførepensjon. Etter gjeldende rett skal uførepensjon etter lov om foretakspensjon (forutsatt at ordningen inneholder uførepensjon), utbetales til medlemmer som mottar uførepensjon fra folketrygden. Medlemmets rett til å motta uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen gjelder uavhengig av om medlemmet mottar midlertidig eller varig uførepensjon fra folketrygden. Nivået på uførepensjon fra den private tjenestepensjonsordningen skal fastsettes i ordningens regelverk, likevel slik at uførepensjon og alderspensjon sammen med beregnet folketrygd utgjør samme andel av medlemmets lønn. Jeg tar ikke sikte på å fremme forslag om nye lovendringer om forholdet mellom folketrygdens ytelser og uførepensjon etter lov om foretakspensjon nå.

Som representant Flåtten er kjent med, fremmet Regjeringen i Ot. prp. nr. 4 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover blant annet forslag om endringer i lov om foretakspensjon. Endringsforslagene må ses i sammenheng med innføringen av den nye midlertidige folketrygdytelsen kalt arbeidsavklaringspenger, som skal erstatte dagens rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

De endringene som ble foreslått i Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) innebærer bl.a. at uførepensjon etter bestemmelsene i foretakspensjonsloven skal kunne utbetales etter 12 måneder, uavhengig av hvilken ytelse medlemmet da mottar fra folketrygden. Dette åpner for at medlemmet kan motta uførepensjon fra foretakspensjonsordningen samtidig som medlemmet mottar arbeidsavklaringspenger. Ettersom en kombinasjon av arbeidsavklaringspenger og uførepensjon fra tjenestepensjonsordningene kan gi høy reell kompensasjonsgrad, og dermed dårligere økonomiske insentiver til arbeid, ble det i Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) foreslått at det i forskrift kan gis nærmere regler om at det kan gjøres fradrag i uførepensjonen ved utbetaling av arbeidsavklaringspenger. Lovendringene ble vedtatt av Stortinget 15. desember 2008.

Som jeg har vist til i mitt svar 30. januar 2009 på spørsmål fra Svein Flåtten (spm. nr. 577) om ikrafttredelse av endringene i lov om foretakspensjon, vil også en kombinasjon av dagens midlertidige ytelser fra folketrygden og uførepensjon fra en foretakspensjonsordning kunne gi høy reell kompensasjonsgrad, og dermed dårligere økonomiske insentiver til arbeid. En bør derfor etter mitt syn ikke sette regelen om at uførepensjon etter foretakspensjonsloven skal kunne utbetales etter 12 måneder i kraft, før en har på plass regler i forskrift om adgang til å gjøre fradrag i uførepensjonen som nevnt over. I den nylig vedtatte endringen i foretakspensjonsloven er adgangen til å gjøre fradrag knyttet opp mot utbetaling av arbeidsavklaringspenger, noe som taler for at endringene i foretakspensjonsloven settes i kraft samtidig med det nye regelverket om arbeidsavklaringspenger. Behovet for å se lovendringene i sammenheng er ikke endret av at den planlagte iverksettelsen av arbeidsavklaringspenger er utsatt.