Skriftlig spørsmål fra Morten Høglund (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:772 (2008-2009)
Innlevert: 24.02.2009
Sendt: 24.02.2009
Besvart: 02.03.2009 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Morten Høglund (FrP)

Spørsmål

Morten Høglund (FrP): Rapporten "A European Alternative for Belarus" fra International Centre for Democratic Transition slår fast at visumregimet i EU og Schengen er av stor betydning for den hviterussiske befolkning. Mens hviterussiske borgere må betale 60 euro i visumavgift, er den tilsvarende avgiften overfor borgere i land som Ukraina, Russland og Moldova kun 35 euro.
Hva vil utenriksministeren gjøre for å redusere visumavgiften for hviterussere og bidra til økt kontakt mellom den norske og hviterussiske befolkning?

Begrunnelse

International Centre for Democratic Transition i Budapest har med støtte fra det norske utenriksdepartementet nylig gitt ut rapporten "A European Alternative for Belarus". Rapporten skisserer ulike virkemidler som kan tas i bruk for å øke kontakten mellom den hviterussiske og øvrige europeiske befolkning. Det eksiterende visumregimet i Schengen som Norge er en del av blir sett som en stor utfordring i og med at hviterussere må betale 60 euro for å få visum. Ett "single entry" visum vil dermed koste tilsvarende 1/3 av gjennomsnittlig månedslønn i Hviterussland. Dette har blant annet medført et omfattende svartebørsmarked for schengenvisum og mange mennesker har benyttet seg av menneskesmuglere for å komme inn i EU.
En reduksjon i visumavgiften sammen med mer liberale seleksjonskriterier i forhold til besøksformål kan bidra til å øke kontakten mellom hviterussere og befolkningen i Schengen og Norge, noe som også er i tråd med Regjeringens strategi overfor Hviterussland.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Regjeringens overordnede målsetning overfor Hviterussland er å bidra til demokratisk utvikling og økt respekt for menneskerettighetene.

I tråd med den linje som EU, USA og en rekke andre land har fulgt, har vår kontakt med landet hittil vært begrenset. Samtidig har vi signalisert vilje til økt dialog og engasjement dersom landets myndigheter tar skritt i riktig retning. Enkelte slike skritt har vi sett i senere tid og dette hilser vi velkommen. Det er i tråd med Regjeringens politikk i forhold til Hviterussland, som jeg i hovedtrekk presenterte for Stortinget 12. juni 2007 i forbindelse med behandlingen av Stortingsmelding nr. 27 (2006-2007) om Norges deltakelse i samarbeidet i OSSE i 2006. Dette er også bakgrunnen for vår støtte til studien nevnt i ditt spørsmål.

Når det gjelder gebyrsatser for visum, er Norge bundet av Schengensamarbeidet. Schengenregelverket forutsetter identisk praktisering av alle medlemslandene. Enkelte land i EUs nærområder har inngått eller er i ferd med å inngå avtaler med EUs Schengenland om visumfasilitering.

Det har hittil ikke vært gjort noen konkrete fremstøt fra EU for inngåelse av slik avtale med Hviterussland. Norges status som Schengenland, men ikke EU-medlem, fører til at vi i slike sammenhenger er henvist til å inngå identiske avtaler i etterkant av EU-landenes felles avtaleinngåelse.

I dag er slike avtaler trådt i kraft for Norges del overfor Russland, Makedonia og Moldova. I påvente av ikrafttredelse av avtaler for de andre landene som EU har gjort fremstøt overfor, er det som en midlertidig ordning en praksis å kreve et mindre gebyr som tilsvarer det beløp som kreves for de landene som har en avtale om visumlette. Dette er grunnen til at det kreves et mindre gebyr for borgere av for eksempel Ukraina, som Norge foreløpig ikke har inngått noen avtale om visumfasilitering med.

Med andre ord: Norge har begrensede muligheter for å bidra til lavere visumgebyrsats for hviterussiske borgere.

I lys av den nyorientering som nå pågår også i EU-landenes politikk overfor Hviterussland, er jeg imidlertid overbevist om at også slike skritt for å forenkle kontaktene med landet vil ha bred tilslutning på EUs side så snart Hviterussland oppfyller de nødvendige kriterier. Fra vår side vil vi hilse en slik utvikling velkommen. Dette er noe vi vil arbeide for i våre drøftelser med medlemsland i EU som en del av vår dialog med EU om hvordan vi best kan bidra til demokratisering i Hviterussland.

Norge tar sin del av ansvaret for å fremme en utvikling i Hviterussland som kan bringe landet inn i et europeisk fellesskap basert på demokrati, menneskerettigheter, rettsstat og markedsøkonomi. Regjeringen har trappet opp engasjementet i tråd med den nevnte strategien for Hviterussland og vil videreføre dette arbeidet i tiden som kommer.