Skriftlig spørsmål fra Karin S. Woldseth (FrP) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:774 (2008-2009)
Innlevert: 24.02.2009
Sendt: 25.02.2009
Besvart: 06.03.2009 av barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt

Karin S. Woldseth (FrP)

Spørsmål

Karin S. Woldseth (FrP): Hvem har tilsynsansvar for ungdommer fra 16-18 år som plasseres på hybel i regi av barnevernet, for å få botrening?

Begrunnelse

Med bakgrunn i et oppslag i BT 24. februar 2009, hvor det hevdes at ingen fører tilsyn med barn som er under barnevernets omsorg, og som er plassert på hybel for å få botrening. Bufetat region vest hevder at dette er tiltak som faller inn under fylkesmannens ansvar, mens fylkesmannen hevder at dette tilbudet faller utenfor institusjonsbegrepet, og at fylkesmannens tilsynsansvar er avgrenset til institusjoner med døgndrift. Siden det åpenbart er behov for slike tiltak, må det være mulig å få avklart ansvarsforholdet.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Ungdom som har kontakt med barnevernet kan bo på hybel med bakgrunn i ulike hjemmelsgrunnlag og med bakgrunn i ulike plasseringsalternativ.

For det første skal barneverntjenesten, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet, jf barnevernloven § 4-4 annet ledd. Bestemmelsen nevner en rekke aktuelle hjelpetiltak, uten at oppregningen er uttømmende. Ett av tiltakene som nevnes er at ungdommen kan få anledning til å bo utenfor hjemmet. Når barnevernet bidrar til at en ungdom med hjemmel i § 4-4 annet ledd kan gis anledning til å bo utenfor hjemmet, må det forutsettes at ungdommen skal være i stand til å klare seg selv. Ungdommen kan ha kontakt med barnevernet i ulik grad, men dersom det er behov for tett oppfølging bør ungdommen plasseres på en annen måte på bakgrunn av et annet hjemmelsgrunnlag. Når ungdom har fått anledning til å bo på hybel med hjemmel i § 4-4 annet ledd, forutsettes det således at ungdommen har en stor grad av selvstendighet, og det er derfor ikke noe krav om at det føres tilsyn i disse sakene.

Noen ganger kan det være aktuelt at ungdom som er plassert i fosterhjem eller institusjon med hjemmel i barnevernloven, bor på hybel som ledd i en selvstendighetstrening. Der barn med hjemmel i § 4-4 femte ledd eller § 4-12 er plassert i en hybel som er en del av et fosterhjem, følger tilsynet de alminnelige tilsynsreglene for fosterhjem. Det innebærer at den kommunen der fosterhjemmelt ligger har ansvaret for tilsynet. Barneverntjenesten skal også oppnevne tilsynsfører for barn i fosterhjem. Også ungdom som bor på hybel som er en del av et fosterhjem skal ha tilsynsfører, inntil ungdommen fyller 18 år.

Der barn er plassert i barneverninstitusjon med hjemmel i barnevernloven §§ 4-4 femte ledd, 4-12, 4-24 eller 4-26, skal institusjonen enten være en kvalitetssikret statlig institusjon eller en privat eller kommunal institusjon som er godkjent. Hybler eller lignende som er knyttet til en institusjon og som benyttes som en del av behandlingsopplegget ved institusjonen, for eksempel i forbindelse med selvstendighetstrening ved avslutning av et institusjonsopphold, vil kunne anses som en del av institusjonen. Forutsetningen for å anse et slikt tiltak som en del av institusjonen er at beboeren mottar tett oppfølging fra institusjonen under hybeloppholdet, og at institusjonen har det faktiske og formelle ansvaret for beboeren i denne perioden. Dette er tilfellet i den saken det er vist til.

Det er opp til godkjenningsmyndigheten å ta stilling til om et hybellignende tiltak er en del av institusjonen eller ikke. Når kommunale eller private institusjoner har hybler i tilknytning til barneverninstitusjonen skal disse være godkjent av statlig regional myndighet, jf. barnevernloven § 5-8.

Fylkesmannen skal føre tilsyn med barneverninstitusjonene, jf. barnevernloven § 2-3 fjerde ledd og § 5-7. Denne tilsynsplikten omfatter også hybellignende tiltak som er en del av institusjonen. Barne- og likestillingsdepartementet har i brev av 26. februar i år sendt et brev til alle landets fylkesmenn hvor denne tilsynsplikten presiseres.