Skriftlig spørsmål fra Kåre Fostervold (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:775 (2008-2009)
Innlevert: 24.02.2009
Sendt: 25.02.2009
Besvart: 04.03.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Kåre Fostervold (FrP)

Spørsmål

Kåre Fostervold (FrP): Vil statsråden i samarbeid med Nærings- og handelsministeren og Landbruks- og matministeren ta initiativ til å gå gjennom innkjøpsrutinene til Vinmonopolet for å bedre tilpasse disse til småskalaprodusenter av alkoholholdige drikker, slik at Stortingets intensjon om å støtte opp om innovativ lokal nisjeproduksjon også gjelder innen markedsførings- og salgsleddet for alkoholholdige drikker?

Begrunnelse

Norske produsenter av alkoholholdige drikker har kun et omsetningsledd for distribusjon av sine varer i Norge, nemlig Vinmonopolet. Vinmonopolets retningslinjer for inntak av produkter gjør det tidkrevende og økonomisk utfordrende å få sine varer inn i basisutvalget til Vinmonopolet for små lokale produsenter som satser på nisjeprodukter. Dette samsvarer dårlig med Stortingets satsing på nisjeproduksjon i bl.a. landbruket, der vi stiller til rådighet mange millioner kroner som risikokapital gjennom Innovasjon Norge.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg vil innledningsvis påpeke at alkohol ikke er en ordinær vare og derfor ikke kan underlegges generelle regler for markedsføring og omsetning uten nødvendig tilpasning og særregulering. Bruk av alkohol kan medføre skade både for enkeltpersoner, tredjeparter og for samfunnet.

Jeg har stor forståelse for ønsket om å satse på nisjeprodukter, men alkoholholdig drikk kan ikke kun sees som et nisjeprodukt; det må også som nevnt sees som en vare underlagt særskilte regler. Alkohollovgivningens formål er å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære, gjennom regulering av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk. Som et ledd i dette sikter alkoholloven mot å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Alkohollovgivningen er ikke næringslovgivning, men forebyggingslovgivning. Monopolordningen er et av de viktigste tilgjengelighetsbegrensede virkemidlene vi har, og er dermed svært viktig i alkoholpolitisk sammenheng.

Jeg ønsker videre å understreke at EØS-avtalen legger noen føringer på norsk lovgivning på alkoholområdet. Alkoholloven § 3-1, femte ledd fastslår at AS Vinmonopolet ikke skal forskjellsbehandle leverandører og produkter på grunnlag av nasjonalitet eller opprinnelsesland. Bestemmelsen ble tatt inn i alkoholloven i 1995 (trådte i kraft fra 1. januar 1996) og lovfester Vinmonopolets plikt til ikke å forskjellsbehandle leverandører og produkter på grunnlag av nasjonalitet eller opprinnelsesland, jf. artikkel 16 om tilpasning av statlige handelsmonopoler i EØS-loven (lov av 27. november 1992 nr. 109).

Markedsadgangen for alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent gjennom Vinmonopolet er utførlig regulert i forskrift 30. november 1995 nr. 938 om AS Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet mv (innkjøpsforskriften). I denne sammenheng er det viktig å understreke at Vinmonopolets faste sortiment – basisutvalget – bare er ett av flere forskjellige produktutvalg som i henhold til innkjøpsforskriften kan gi et lokalt produsert produkt markedsadgang.

Dersom landsdekkende distribusjon av et produkt gjennom Vinmonopolet er målet, finnes det tre forskjellige muligheter for å bli innkjøpt til basisutvalget. Innkjøp kan skje etter tilbudsforespørsel fra Vinmonopolet sentralt, gjennom overføring etter stort salg i bestillingsutvalget via butikkenes lokale utvalg eller etter kvalifisering gjennom salg i testutvalget.

Testutvalgsordningen er åpen for alle som har rett til å drive engrossalg med alkoholholdig drikk, og gir etter påmelding rett til lansering av ett eller flere produkter årlig, avhengig av antallet påmeldte grossister. Testproduktene sikres distribusjon til alle Vinmonopolets 60 fullsortimentsbutikker i 6 måneder, og det viser seg at rundt 50 pst. av testproduktene klarer å kvalifisere seg for overføring til basisutvalget. Her er det kundenes reaksjoner på produktet som avgjør om det er egnet for landsdekkende distribusjon. For leverandører som har rett til å drive engrossalg med produkter som ikke får, ønsker eller har kapasitet til fast listeføring i basisutvalget, sikres markedsadgangen gjennom bestillingsutvalget og/eller tilleggsutvalget. Bestillingsutvalget er en katalog for både kundebestilling og butikkbestilling til lokal liste, mens tilleggsutvalget er rettet mot butikkbestilling. Begge disse produktutvalgene gir mulighet til å få produktet inn på såkalt lokal liste i vinmonopolbutikker over hele landet etter butikksjefens beslutning.

Det er en kjensgjerning at mange produkter har store geografiske variasjoner i etterspørselen og likeså at produksjonskapasiteten varierer. Listeføring i bestillingsutvalget kan generere stort salg uten at leverandøren pålegges distribusjon i samme omfang som for basisutvalget. Butikkene har generelt gode kunnskaper om etterspørselen i sitt kundeområde, og salg på lokal liste er en ordning som ivaretar behovet for markedsadgang for produkter som har avgrenset geografisk etterspørsel. Samtidig er produktene i bestillingsutvalget tilgjengelige for bestilling gjennom Vinmonopolets nettbutikk og kundesenter på lik linje med produktene i basisutvalget, og kan på denne måten også få prøvd sitt salgspotensial på landsbasis. Samlet sett synes derfor dagens innkjøpssystem for Vinmonopolet å gi god markedsadgang for den typen produkter som representanten er opptatt av i sitt spørsmål.

Vinmonopolets etiske regler er strenge og forbyr leverandørene å henvende seg direkte til butikkene med produktinformasjon. Slike regler er funnet nødvendige for å hindre uønsket påvirkning og sikre tillit til at monopolordningen gir rettferdig markedsadgang. Det ligger i sakens natur at de etiske reglene også må gjelde for leverandørene av lokale produkter. Alle leverandører har imidlertid anledning til å henvende seg til Vinmonopolets kjedekontor (hovedkontoret) for å informere om produktene sine. Slik produktinformasjon fra leverandørene publiseres på Vinmonopolets interne nettsider og er tilgjengelig for alle butikkene. Grupper av leverandører kan også invitere butikkansatte til prøvesmaking av produktene sine etter henvendelse til Vinmonopolets kjedekontor.

Det er viktig at de markeds- og informasjonsmuligheter som faktisk foreligger for lokale produkter, blir benyttet av leverandørene. Det tilligger samtidig Vinmonopolet et ansvar for å holde seg oppdatert om etterspørselen etter lokalt produserte produkter, slik at innkjøp foretas til basisutvalget der det er sannsynlig at det er kundegrunnlag for landsdekkende distribusjon. Jeg er gjort kjent med at Vinmonopolet vil legge vekt på dialog med leverandørene om markedspotensialet for slike produkter innenfor de rammer som følger av selskapets monopolansvar og etiske regler. Jeg forutsetter at Vinmonopolet har en nøytral stilling i forhold til produkter og leverandører og at regelverket legger opp til et åpent og kontrollerbart system som sikrer konkurranse på like vilkår. På denne bakgrunn mener jeg at dagens regelverk sikrer tilstrekkelig tilgang til markedet for alle leverandører.