Skriftlig spørsmål fra Morten Høglund (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:779 (2008-2009)
Innlevert: 25.02.2009
Sendt: 26.02.2009
Besvart: 04.03.2009 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Morten Høglund (FrP)

Spørsmål

Morten Høglund (FrP): Syv baha'i-ledere står tiltalt for retten i Iran. De er beskyldt for spionasje, fornærmelser og propaganda mot styresmaktene og dersom de blir funnet skyldige risikerer de dødsstraff. Ifølge internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner er anklagene grunnløse og føyer seg inn i en historie av organisert forfølgelse og undertrykking av bahaiene i regi av det iranske regimet.
Hva gjør utenriksministeren for å ta opp baha'ienes situasjon i Iran med iranske myndigheter?

Begrunnelse

Baha'i-religionen har sin opprinnelse på 1800-tallet i en shiittisk, revolusjonær bevegelse kalt babismen. Religionens grunnlegger Ali Muhammad, eller Bab, hevdet han var shia-islams forsvunne imam. Dette synet førte til et tidlig brudd med de dominerende retningene innen islam.
På verdensbasis har baha'i over 5 millioner tilhengere. Baha'i er den største religiøse minoriteten i Iran med omlag 300 000 medlemmer. Det shia-muslimske flertallet i Iran har alltid betraktet baha'i som kjettersk og baha'iene i Iran er blitt systematisk forfulgt, diskriminert og sågar forsøkt utryddet siden 1800-tallet. Overgrepene tiltok kraftig i omfang og alvorlighet etter den islamske revolusjonen i Iran i 1979 og over 200 baha'ier er blitt henrettet siden da. Titusener er blitt sagt opp fra sine stillinger og blitt fratatt sine eiendeler og hjem. Begravelsesplasser og helligdommer er blitt ødelagt med velsignelse fra regimet i Teheran.
Siden 1980-tallet har FNs Generalforsamling vedtatt en rekke resolusjoner som kritiserer Iran for brudd på menneskerettighetene, herunder også forfølgelse av baha'iene, uten at situasjonen viser tegn til bedring.
De syv baha'iene som nå står tiltalt, fem menn og to kvinner, ble arrestert i fjor og vil bli stilt for retten sannsynligvis allerede denne uken. Ifølge den statlige iranske fjernsynskanalen Press TV risikerer de dødsstraff for spionasje til fordel for Israel. De tiltalte har sittet under særdeles vanskelige forhold i Evin fengslet nord for Teheran i over ett år. De har ikke hatt tilgang til sin advokat, nobelprisvinner Shirin Ebadi. Advokaten har vært under et stort og kontinuerlig press fra iranske myndigheter mens hun har forberedt seg på å forsvare de fengslede baha'iene. I desember 2008 stengte myndighetene kontoret til Ebadi og beslagla hennes datamaskin som inneholdt et omfattende kartotek av klientfiler. Hun har heller ikke fått tilgang til sakens dokumenter, som er en forutsetning for å kunne prosedere i saken.
Ettersom det iranske shiaregimet anser baha'i som kjettersk, har ikke religionen krav på beskyttelse under den iranske grunnlovens artikkel 13 som skal verne om religiøse minoriteter. Derfor kan overgrepene mot bahaiene fortsette med uforminsket styrke.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Utenriksdepartementet har blitt kontaktet av flere menneskerettighetsorganisasjoner i denne saken. Vi har også mottatt rapporter fra vår ambassade i Teheran. Jeg mottok også et spørsmål fra stortingsrepresentant Erna Solberg (H), nr. 757 datert 20. februar, om samme sak. Jeg kjenner derfor godt til denne konkrete saken og jeg vil her gjenta store deler av svaret jeg gav til representanten Solberg.
Norge sluttet seg tirsdag 17. februar til en EU-erklæring vedrørende rettssaken mot de sju baha’i-lederne i Iran. De har blitt anholdt av iranske myndigheter i åtte måneder uten anklage. I løpet av denne tiden har de ikke hatt tilgang til juridisk assistanse eller representasjon.
I erklæringen uttrykkes det sterk bekymring mot de alvorlige anklagene som rettes mot lederne for denne minoriteten i Iran. Vi er også bekymret for at de syv ikke vil få en rettferdig prosess i rettsvesenet, siden de har blitt holdt i varetekt så lenge uten juridisk hjelp.
Vi krever derfor at iranske myndigheter tillater at uavhengige observatører får være til stede under de juridiske prosedyrene og dessuten at anklagene mot disse lederne blir vurdert en gang til.
I erklæringen – som også tydelig definerer norsk posisjon – tas det sterk avstand fra alle former for diskriminering – særlig grunnet i utøvelse av religiøs tro. Iran oppfordres til å respektere og beskytte religiøse minoriteter i Iran og til å frigi alle som holdes fengslet på bakgrunn av deres religiøse overbevisning og religionsutøvelse.
Gjennom vår ambassade i Teheran følger vi menneskerettighetssituasjonen i Iran tett. Jeg kan forsikre om at vi har en tydelig og klar politikk vedrørende menneskerettighetene i Iran, og at vi ofte er i dialog med iranske myndigheter om disse. Dette gjelder særlig i bruken av dødsstraff og avskyelige former for dødsstraff-utøvelse som steining. I slike saker protesterer vi i klare ordelag og oppfordrer iranske myndigheter om å overholde forpliktelsene som følger av landets ratifikasjon av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. I saker hvor vi blir gjort kjent med at mindreårige står i fare for å bli henrettet, eller er blitt henrettet, kaller vi alltid inn Irans ambassadør til Utenriksdepartementet for å gjøre vårt syn klart. I vår løpende dialog med iranske myndigheter om menneskerettigheter nytter vi også anledningen til å ta opp andre aktuelle saker som gir grunnlag for alvorlig bekymring. La meg som eksempel nevne den nylige stengingen av menneskerettighetssenteret til nobelprisvinner Shirin Ebadi.
Videre støtter vi aktivt opp om FNs arbeid gjennom konvensjonsorganer og spesialrapportører. Vi støtter også aktivt Iran-resolusjonen i FN, som inneholder en egen paragraf om minoriteter hvor bahai’enes situasjon er nevnt spesielt.
Jeg kan forsikre at Utenriksdepartementet følger spesielt med på rettssaken mot baha’i-lederne i Iran.