Skriftlig spørsmål fra Morten Høglund (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:789 (2008-2009)
Innlevert: 26.02.2009
Sendt: 27.02.2009
Besvart: 09.03.2009 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Morten Høglund (FrP)

Spørsmål

Morten Høglund (FrP): Den 28. november 2008 ble kineseren Wo Weihan henrettet av kinesiske myndigheter, dømt for spionasje for Taiwan. Norge valgte i motsetning til EU og en rekke andre land ikke å fordømme henrettelsen ettersom den ble ansett for ikke å være i strid med folkeretten. Dette til tross for at rettssaken ifølge EU ikke levde opp til internasjonale standarder og bruken av tortur for å fremtvinge tilståelser er omfattende i Kina.
Hva har Norge gjort i etterkant for å ta opp Weihans henrettelse med kinesiske myndigheter?

Begrunnelse

Norge er ett av få land i verden som fremdeles har en menneskerettighetsdialog med Kina. Norge har hatt en slik dialog siden 1997. Henrettelsen av Wo Weihan kom få uker etter at Norge hadde avsluttet årets MR-dialog med kinesiske myndigheter i Beijing.
Weihan ble henrettet mens EU og Kina var i ferd med å avslutte et toppmøte i Beijing om Kinas forhold til menneskerettighetene. Weihans døtre Chen og Ran er østerrikske statsborgere og ifølge den østerrikske utenriksministeren viser henrettelsen så vel som dens tidspunkt Kinas manglende hensyn og respekt for menneskerettighetene.
EUs Ministerråd fordømte, på vegne av EU, henrettelsen på det sterkeste. Ministerrådet beklaget også dypt varetektsfengslingen og rettssaken mot Weihan, som ikke har levd opp til internasjonale standarder. Fordømmelsen ble underskrevet av Kroatia, Makedonia, Albania, Bosnia og Herzegovina, Montenegro og Serbia så vel som EFTA-landene Island og Liechtenstein. USA uttrykte at de var dypt forferdet og opprørt over henrettelsen. Norge unnlot å slutte seg til fordømmelsen fra EU ettersom utenriksdepartementet etter fire og en halv time konkluderte med at henrettelsen ikke var i strid med folkeretten.
Amnesty International oppfordret kinesiske myndigheter til å stanse henrettelsen ettersom Weihan ikke hadde fått en rettferdig og transparent rettergang. Menneskerettighetsorganisasjonen viser samtidig til at det jevnlig kommer rapporter fra Kina om feilaktige domsavsigelser etter korte, forutinntatte rettssaker og utstrakt bruk av tortur for å få siktede til å tilstå. Weihan ble arrestert allerede i 2005 og ifølge BBC ble han under varetektsfengslingen avhørt i over ett år før han fikk treffe sin advokat. Weihan satt fengslet i nesten fire år før han fikk treffe døtrene sine. Flere organisasjoner, deriblant Amnesty, mener det er grunnlag for å spørre om det i løpet av disse årene ble brukt tortur for å fremskaffe en tilståelse. Folkeretten forbyr bruk av tilståelser og opplysninger som er fremkommet under tortur.
Døtrene Chen og Ran har uttalt at faren ikke visste om henrettelsen før til samme dag som den skulle skje og at de ikke fikk noen skriftlig bekreftelse fra høyesterett om at den endelige anken avvist.
John Kamm, lederen for menneskerettighetsorganisasjonen Dui Hua Foundation arbeidet tett med Weihans datter Chen i saken. Kamm uttalte at han hadde jobbet med slike saker i 19 år, men at dette var den absolutt verste saken han hadde stått overfor.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Jeg viser til mitt svar til Stortinget (jfr. skriftlig spørsmål nr. 564 (2008-2009)) som knytter seg til samme sak.

Videre gjentar jeg at Norge er helt klar i sitt syn på dødsstraff; vi er i mot, alltid. Vi tar avstand fra alle dødsstraffer, uansett hvor i verden de finner sted. Vi gjør dette på prinsipielt grunnlag og i en lang rekke tilfeller gjennom protester mot enkeltsaker.

Det sier seg selv at det ikke er mulig å reagere på samtlige dødsstraffer, men vi forsøker å samarbeide med andre land på dette feltet.

Det er ikke korrekt at Utenriksdepartementet konkluderte med at henrettelsen av Wo Weihan ikke var i strid med folkeretten. Vi fordømmer den, som alle andre henrettelser. I denne konkrete saken fikk Norge seg forelagt EUs protest på meget kort varsel. Henvendelsen manglet informasjon om EUs beslutningsgrunnlag for protesten; nemlig at rettsprosessen mot Wo Weihan var i strid med internasjonale standarder.

I slike tilfeller legger vi vekt på å kunne foreta en selvstendig gjennomgang av grunnlaget. Den samme vurderingen lå bak vår beslutning høsten 2008 om ikke å slutte oss til et EU-innlegg i OSSE i protest mot en planlagt henrettelse i USA.

Vi ser det som grunnleggende at vi har en politikk som gir oss troverdighet og et grunnlag for å begrunne våre holdninger i konkrete saker.

Som representanten Høglund kjenner til, er dødsstraff et fast tema i Norges menneskerettighetsdialog med Kina, og det har det vært i mange år. Statssekretær Johansen tok opp dødsstraff med sin motpart senest under det siste møtet i oktober i fjor.

Som ledd i vår strategi om å bruke både bilaterale samtaler og multilaterale fora for å stoppe bruk av dødsstraff, var dødsstraff ett av de forhold vi tok opp i forbindelse med Kinas universelle periodiske eksaminasjon i FNs Menneskerettighetsråd den 9. februar i år. Norge sendte da inn to skriftlige forhåndsspørsmål til Kina vedrørende dødsstraff, i tillegg til spørsmål om rettslige prosesser nettopp for å unngå rettssaker som kan være i strid med internasjonale standarder.

Vi vil følge opp temaet, blant annet under årets planlagte dialogmøte med Kina. Der legger vi også opp til å ta opp den konkrete saken om Weihan.