Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Departementets implementering av det innførte taket på nettolønnsutbetalingene, har medført en ytterligere svekkelse av konkurranseevnen for norske sjøfolk.
Hva vil statsråden gjøre for at regleverket for ordningen blir utformet i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger?
Begrunnelse
I Revidert nasjonalbudsjett for 2008 står det "For å begrense ytterligere vekst for de samlede utgifter under refusjonsordningen, innføres det fra 1. juli 2008 et tak på nettolønnsutbetalingene på 198 000 kroner per sysselsatt, som tilsvarer en årslønn på om lag 500 000 kroner", jf. St. prp. nr. 59 (2007-2008) kapittel 909. Forslaget ble vedtatt i Stortinget. I henhold til forskrift 2005-12-21 nr. 1720, fastsetter Nærings- og handelsdepartementet regelverket for ordningen på bakgrunn av Stortingets årlige budsjettvedtak.
Departementets implementering av Stortingets vedtak har medført ytterligere innstramming i ordningen ettersom departementet har innført terminvis periodisering av maksimalbeløpet på kr 198 000. Søknadsåret er inndelt i seks terminer og refusjon er fastsatt med et maksimumsbeløp på 33 000 per termin. Departementet legger derved til grunn at månedslønnen er proporsjonal med årslønnen. Dette er feil fordi beregningsgrunnlaget for refusjon justeres blant annet på bakgrunn av forskuddstrekket i juni og desember. I regelverket gis rederiet ingen adgang til å søke om etterbetaling mot slutten av året når man i ettertid ser at maksimalbeløpet over tilskuddsåret ligger under kr. 198 000. I denne sammenheng viser jeg til muligheten for tilbakebetaling når det gjelder regelverkets vilkår om retten til sjømannsfradraget.