Skriftlig spørsmål fra Vera Lysklætt (V) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:806 (2008-2009)
Innlevert: 27.02.2009
Sendt: 02.03.2009
Besvart: 11.03.2009 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Vera Lysklætt (V)

Spørsmål

Vera Lysklætt (V): Kulturdepartementet har ansvaret for utviklingen av kvensk språk. Europarådets ekspertkomité har i 2007 uttrykt en sterk bekymring for den mangelfulle politikken som norske myndigheter har ført for å berge det kvenske språket. Til tross for dette har regjeringa ikke tatt tilstrekkelige grep.
Hvilke målrettede tiltak på kort og lang sikt har departementet planer om å iverksette for at kvensk språk skal kunne overleve, og igjen bli en ressurs for befolkningen i Troms og Finnmark?

Begrunnelse

Europarådet har formulert dette i ekspertkomiteens granskingsrapport av 16. mai 2007. Anbefalingene i rapporten er helt klare når det gjelder kvensk språk:
- det må prioriteres en strukturert politikk for beskyttelse og fremme av kvensk språk i samarbeid med språkbrukerne.. spesielt vedrørende standardisering av kvensk, bedring av undervisning i/om kvensk på alle nivå, og økning i bruken av kvensk i det offentlige rom. I tillegg vektlegges styrking av læremiddelutvikling og lærerutdanning.
For tre generasjoner siden snakket en betydelig andel av innbyggerne i Troms og Finnmark kvensk eller finsk. Denne ressursen ble borte som en følge av statens fornorskningspolitikk overfor minoritetsbefolkningen og er tydelig i dag i manglende eller passive kvenske språkkunnskaper blant den kvenske befolkningen. Den aktive fornorskningspolitikken er i dag erstattet med en passiv holdning. Norge har ratifisert både rammekonvensjonen for vern av nasjonale minoriteter og Europarådets språkcharter. Disse pålegger Norge aktiv politisk handling.
Følgende punkter er spesielt kritiske for det kvenske språket:
1. Koordineringen av arbeidet mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet framstår utad som svært mangelfull og uten en klar politikk for kvensk språk. Det er enda ikke igangsatt et arbeid for å utarbeide en handlingsplan for vitalisering av kvensk språk.
2. Kvensk mangler en språklig infrastruktur. Pr. i dag er det ikke utgitt verken ei ordbok eller en grammatikk - og det eksisterer ingen publiserte lærebøker på noe utdanningsnivå.
En politikk som bygger på likeverd og mangfold må sikre at minoritetsspråkene blir gitt muligheter for en reel utvikling. Målet må være at språket igjen skal kunne bli en ressurs for befolkningen i Troms og Finnmark. Stortingsmelding nr. 35 (2007-2008), "Mål og meining", gir et godt grunnlag for en handlingsplan og konkrete tiltak, men det haster.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Stortingsrepresentant Lysklætt viser i sitt spørsmål til de merknader og anbefalinger ekspert- og ministerkomiteen til Europarådet presenterte i sin rapport av 9. januar 2007 om Norges tredje rapport til Europarådet om hvordan Norge etterlever Charteret for regions- eller minoritetsspråk (Minoritetsspråkpakten).
Norge leverte i juni 2008 sin fjerde periodiske rapport til Europarådet om de tiltak og den politikk som blir ført for å oppfylle de forpliktelser Norge har tatt på seg ved å ratifisere Minoritetsspråkpakten, og Europarådets ekspertkomité har satt i gang arbeidet med å behandle denne og forberede sin neste rapport som vil ligge til grunn for ministerkomiteens neste anbefalinger. I Norges fjerde rapport pekes det på ulike tiltak norske myndigheter har satt i gang som imøtekommer ministerkomiteens anbefalinger fra 2007, se rapportens del I, 5.A. Rapporten peker her på ulike tiltak i regi av Kainun institutti - Kvensk institutt og Universitetet i Tromsø, gir en redegjørelse for forholdet for undervisning i kvensk/finsk som andrespråk i norsk skole og den viser til at staten har gitt tilskudd til publisering av kvensk skjønnlitteratur. Rapporten er i sin helhet tilgjengelig på regjeringen.no.
Kvensk institutt i Børselv i Porsanger er statens fremste virkemiddel for å styrke kvensk språk og kultur. Det heter i St.meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og meining, språkmeldingen, at Kvensk institutt skal være et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur, og det samlede driftstilskuddet fra staten skal gå til utvikling, dokumentasjon og formidling av kunnskap og informasjon om kvensk språk og kultur. Kvensk institutt har i 2009 fått sitt tilskudd øket med én million kr, til kr 4 533 000. Tilskuddet gis over Kultur- og kirkedepartementets budsjett, statsbudsjettets kapittel 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 78. Kvensk institutt arbeider bl.a. med utviklingsarbeid for kvensk språk og har etablert Kvensk språkråd, ei faggruppe som skal arbeide med å utforme de prinsipielle retningslinjene for etablering av et felles kvensk skriftspråk. Instituttet har i samarbeid med Ruija Forlag gjort tilgjengelig en nettbasert idé/ressursbok på kvensk for barnehage og skole på www.kvensk.no.
Som stortingsrepresentant Lysklætt påpeker, har Kultur- og kirkedepartementet som et ledd i sin behandling av en helhetlig og overordnet norsk språkpolitikk i St.meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og meining sett nærmere på kvensk språk. Regjeringen foreslår i meldingen ulike tiltak rettet mot kvensk språk, og det heter at “Regjeringa vil følgja opp merknader og tilrådingar frå ekspertkomiteen og ministerkomiteen i Europarådet om korleis Noreg etterlever konvensjonen om regions- og minoritetsspråk.” Videre heter det bl.a. at Kultur- og kirkedepartementet vil ”vurdera å invitera representantar frå kvenene, alle dei aktuelle departementa og representantar for relevante fagmiljø til ein større konferanse om revitalisering av kvensk språk”. Det er pr. i dag ikke satt noen dato for konferansen. Den kvenske avisen Ruijan Kaiku nevnes også spesielt, avisen får støtte over statsbudsjettets kap. 326 Språk, litteratur og bibliotekformål, post 55 Norsk kulturfond, fra tilskuddsordningen for periodiske publikasjoner forvaltet av Norsk kulturråd. Tilskuddet til Ruijan Kaiku var i 2008 på 782 000 kr. Det gis på departementets område også prosjekttilskudd til andre kvenske kulturtiltak via Norsk kulturråd og ABM-utvikling.
St.meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og meining er til behandling i Stortingets Familie- og kulturkomité.