Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:814 (2008-2009)
Innlevert: 02.03.2009
Sendt: 02.03.2009
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 10.03.2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): ESA krever at 58 bedrifter må betale tilbake støtte de fikk fra ENOVA. I følge Teknisk Ukeblad skriver OED at "EU-domstolen mener at næringsdrivende profesjonelle aktører i næringslivet er underlagt en streng aktsomhetsnorm når det kommer til lovligheten av statsstøtte."
Mener statsråden at bedrifter har et ansvar for å sikre at myndighetenes støtteordninger er lovlige, og kan Statsråden gi noen garantier om at alle ENOVAs nåværende støtteordninger er innenfor ESAs forventninger / EØS avtalens lovverk?

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Olje- og energidepartementet notifiserte prinsippene for støtte fra Energifondet til ESA i 2003. ESA fattet sitt vedtak om Energifondet i mai 2006. Vedtaket trekker opp linjene for hvordan støtten kan tildeles, samtidig som det fastslår at tidligere tildelt støtte er ulovlig dersom den ikke er i tråd med kriteriene i vedtaket.

ESAs vedtak av mai 2006 innebærer et pålegg til norske myndigheter om å kreve inn ulovlig utbetalt støtte.

Når ESA har gitt et pålegg til norske myndigheter, har myndighetene ikke bare adgang, men også en plikt til å etterkomme pålegget. Adgang til å kreve tilbakebetaling av statsstøtte fra norske myndigheter overfor støttemottakerne er hjemlet i lov om offentlig støtte av 27. november 1992 nr. 117 § 5, og forskrift om offentlig støtte av 12. april 1992 nr. 907 § 5.

Etter norsk pengekravsrett er det slik at god tro hos mottaker kan medføre at tilbakebetalingsplikt ikke kan gjøres gjeldende.

Begrepet ”god tro” er imidlertid et begrep som varierer fra rettsområde til rettsområde. Generelt er det slik at det for næringsdrivende er en mye høyere terskel for når god tro anses som befriende for betalingsplikt enn for forbrukere. Hva angår tilbakebetalingskrav som fremmes med hjemmel i lov om offentlig støtte, er det en svært høy terskel for at mottaker kan motsette seg tilbakebetalingskravet med henvisning til at mottaker var i god tro. Tilbakebetalingskrav etter lov om offentlig støtte skal praktiseres etter de samme prinsipper som gjelder for tilbakebetalingskrav i EF-retten. EF-domstolen har slått fast at en profesjonell aktør i næringslivet er underlagt en streng aktsomhetsnorm hva angår lovligheten av mottatt statsstøtte. Det er denne rettspraksis som ligger til grunn for departementets tidligere omtale, som er sitert i spørsmålet. EF-domstolen har understreket at den aktsomme næringsdrivende vil forvisse seg om at utbetalt støtte er notifisert og godkjent. Dersom mottatt støtte ikke på forhånd har blitt notifisert og klarert av ESA i henhold til regelverket, kan mottaker av støtte ikke påberope seg god tro som grunnlag for å motsette seg tilbakebetaling av denne. Støttemottakerne, som alle er profesjonelle aktører i næringslivet, kan derfor ikke motsette seg å etterkomme et tilbakebetalingskrav under henvisning til at de var i god tro med hensyn til betalingens lovlighet.

De støtteordningene som Enova i dag forvalter under Energifondet er i tråd med ESAs vedtak om Energifondet. Støtteordningen for elektrisitetssparing i husholdningene, jf. St.prp. nr. 82 (2005-2006), er klaget inn for ESA og ESA har startet undersøkelse av denne ordningen. En konklusjon fra ESA i denne saken er ventet i løpet av sommeren. Det er uklart hva et eventuelt negativt vedtak i denne saken kan innebære et krav om tilbakebetaling.