Skriftlig spørsmål fra Dagrun Eriksen (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:821 (2008-2009)
Innlevert: 03.03.2009
Sendt: 03.03.2009
Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren
Besvart: 10.03.2009 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Dagrun Eriksen (KrF)

Spørsmål

Dagrun Eriksen (KrF): Hvilke vurderinger ligger til grunn for innplasseringen av sykepleierutdanningen i kategori E, sett i forhold til at fysioterapi, bioingeniør, ergoterapi og radiografi er plassert i kategori D?

Begrunnelse

Finansieringssytemet i høyere utdanning er bygd opp med tre ulike komponenter; en basiskomponent, en undervisningskomponent og en forskningskomponent. De ulike studiene er inndelt i seks kostnadskategorier som følge av ulik grad av lærer- og utstyrsintensitet. I kategori D er blant annet fysioterapi, bioingeniør, ergoterapi og radiografi plassert. Sykepleierutdanningen er plassert i kategori E selv om dette studiet har mange likhetstegn med de andre nevnte utdanninger.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Vurderinger for innplassering av sykepleierutdanningen i kategori E sett i forhold til at fysioterapi, bioingeniør, ergoterapi og radiografi er plassert i kategori D.

Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse av 17. februar 2009 til Kunnskapsministeren fra representanten Dagrun Eriksen om hvilke kriterier som ligger til grunn for innplassering av sykepleierutdanningen i kostnadskategori E, sett i forhold til at fysioterapi, bioingeniør, ergoterapi og radiografi er plassert i kategori D. Som ansvarlig statsråd for høyere utdanning vil jeg besvare spørsmålet.
Universitets- og høyskolesektoren er svært heterogen i profil, organisering, bygningsmasse, forskningsomfang, antall studenter, regionale forskjeller osv. Derfor kan kostnadene for samme utdanning variere fra institusjon til institusjon. Studieplasskostnadene som brukes i finansieringssystemet er følgelig basert på relativt grove gjennomsnittsbetraktninger. Kategorisatsene verken kan eller er ment å treffe presist kostnadene ved hver enkelt utdanning ved de ulike institusjonene. Det er imidlertid tatt hensyn til ulike typer kostnader ved innplassering av utdanninger i kostnadskategoriene, som for eksempel praksisbehov, utstyrs- og lærerintensitet. Sykepleierutdanningen og andre utdanninger er innplassert tatt disse elementene i betraktning.
Ved innføringen av nytt finansieringssystem og innplassering i 2002 ble den samlede budsjettrammen for hver enkelt institusjon ikke endret. Innplassering ga derfor ingen direkte effekt på hvordan institusjonene er i stand til å ivareta sine oppgaver.
En kategoriendring i seg selv fører ikke med seg ekstra midler, med mindre det eksplisitt følger ekstra bevilgninger med en slik endring. En endring av kostnadskategori uten ekstra budsjettmidler medfører at en flytter midler fra basis til utdanningskomponenten. Dette kan i så fall medføre endring i undervisnings-komponenten senere, som følge av endringer i avlagte studiepoeng. Imidlertid kan avlagte studiepoeng både gå opp og ned, noe som altså kan medføre enten mer eller mindre midler til institusjonen.
Finansieringssystemet er altså utformet på et nasjonalt nivå. Selv om gjeldende finansierings-system er bygd opp av ulike komponenter, mottar institusjonene en samlet bevilgning som de har økonomiske fullmakter til å disponere for å nå sine mål. Dette innebærer at institusjonene selv finner den ønskede fordelingen mellom enkelte avdelinger/fakulteter, fagmiljøer eller forskergrupper slik at institusjonen som helhet oppnår resultater innenfor utdanning, forskning og formidling.