Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:828 (2008-2009)
Innlevert: 04.03.2009
Sendt: 05.03.2009
Besvart: 11.03.2009 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Hva vil utenriksministeren gjøre for å bekjempe antisemittiske holdninger i Norge, og hva vil han gjøre for at Norge ikke skal bli oppfattet som et antisemittisk land internasjonalt?

Begrunnelse

Den norske Regjeringens ensidige anerkjennelse av den Hamas-ledede regjeringen uten at noen av kravene fra det internasjonale samfunn var fulgt opp, har vist seg å være et stort feilgrep som både svekket det internasjonale presset mot organisasjonen og som i tillegg undergravde Norges innflytelse i Midt-Østen politikken.
Dette føyer seg inn i en lang rekke handlinger fra Regjeringen som viser at den i økende grad har et pro palestinsk syn på konflikten mellom Israel og palestinerne. Også under den siste konflikten i Gaza opplevde vi først en utenriksminister som klart understreket Israels rett til å forsvare seg, og deretter gradvis endret retorikken i stadig mer pro palestinsk retning.
Regjeringsmedlemmer som tar til orde for boikott av israelske varer og går i demonstrasjonstog mot Israel er i tillegg med på å legitimere anti israelske holdninger i Norge.
Flere retter nå søkelyset mot Norge og påpeker at vi som nasjon fremstår antisemittisk. Lengst går kanskje den israelske statsviter og forfatter Manfred Gerstenfeld som hevder at Norge er den mest antisemittiske nasjon i Europa. Han mener at vi med slike holdninger aldri burde tatt over formannskapet i Task Force Holocaust.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Jeg støtter representanten Vaksdals fokus på kampen mot antisemittiske holdninger. Det er et engasjement og en holdningskamp jeg tar del i. På den annen side kan jeg ikke gå god for at Norge oppfattes som et antisemittisk land internasjonalt.
Hvert år markeres den 27. januar som den internasjonale Holocaust-dagen – i Norge og i en rekke andre land. Jeg har selv deltatt på markeringer i denne forbindelse. Dagen minner oss om at mange hadde skyld og at alle har et ansvar for at antisemittisme ikke igjen skal finne grobunn, hverken hos oss eller i andre land.
På det internasjonale planet arbeider Norge for å fremme undervisning, minnemarkering og forskning om Holocaust, blant annet gjennom Task Force for International Cooperation on Holocaust Education, Remembrance and Research (ITF) – sammen med 25 andre land. I tillegg til offisielle representanter omfatter denne sammenslutningen av 26 lands nasjonale delegasjoner, internasjonale eksperter innen undervisning, forskning, museer og minnesteder knyttet til Holocaust. Det er også gjennom ITF etablert et samarbeid med FN, med Europarådet og med Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa om disse spørsmål.
Norsk deltakelse i ITF ledes av Utenriksdepartementet og med aktiv deltakelse av Senter for studier av Holocaust og religiøse minoriteter (HL-senteret), Falstadsenteret og Utdanningsdirektoratet. Den 17. mars overtar Norge formannskapet i ITF etter Østerrike. Vi vil inneha dette vervet i et år, før Israel overtar i 2010.
Vi går til oppgaven med stort engasjement. I den norske formannskapsperioden vil det bli avholdt to større møter i henholdsvis Oslo og Trondheim med deltakelse fra medlemslandene i Holocaust Task Force. Det vil også bli arrangert en internasjonal forskningskonferanse på Holocaust-senteret på Bygdøy i samarbeid med ITF. I inneværende år er dessuten ITFs viktige arbeidsgruppe, arbeidsgruppen for museer og minnesteder, under norsk ledelse (Falstadsenteret).
Også jøder i Norge forteller om ny utrygghet og at de opplever antisemittisme. Det er helt uakseptabelt, og vi må kontinuerlig være på vakt mot holdninger og handlinger som kan lede ideologier og tankesett som ekskluderer eller segregerer mennesker og sprer hat og intoleranse.
Dette er en sentral grunn til at Regjeringen om kort tid legger fram en ny handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering 2009 – 2012. I tillegg er holdningsskapende arbeid i skolen et viktig bidrag i kampen mot antisemittisme og rasisme. Det vil også være en prioritert oppgave å styrke kunnskapen om straffeloven og mulighetene til å anmelde hatefulle ytringer og diskriminering som rettes mot jøder, innvandrere og andre minoriteter i Norge.
Vold og overgrep som rammer personer med utgangspunkt i deres trosbekjennelse, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, homofil legning, leveform eller orientering, såkalt hatkriminalitet, skal vies særskilt oppmerksomhet. Regjeringen jobber i dag med å gjøre registreringen av hatkriminalitet bedre. Vi trenger mer kunnskap om art og omfang av hatkriminalitet, for å kunne utvikle målrettede tiltak. Vi må også ta inn over oss at vold som retter seg mot personer med utgangspunkt i hvem de er eller hvordan de ser ut, ikke bare rammer det enkelte offer. Det skaper redsel og utrygghet hos alle med samme bakgrunn og undergraver det demokratiske samfunnets grunnleggende prinsipp om at alle mennesker er likeverdige.
Samtidig er det slik at offentlige myndigheter ikke kan bekjempe antisemittisme alene. Det viktigste holdningsskapende arbeidet mot antisemittisme, rasisme og diskriminering må foregå i lokalmiljøet, på den enkelte arbeidsplass, skole, fritidsmiljøer etc. Dette krever innsats fra hver enkelt av oss.