Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:839 (2008-2009)
Innlevert: 09.03.2009
Sendt: 09.03.2009
Besvart: 16.03.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Synes finansministeren det er riktig at en person som ønsker å jobbe med gyldig arbeidstillatelse blir forhindret i dette fordi vedkommende ikke får åpne bankkonto, og hva vil finansministeren gjøre for å fjerne disse hindringene i regelverket snarest mulig?

Begrunnelse

Vi kan lese i BA 8. mars 2009 på side 6 om en person med arbeidstillatelse i Norge som ikke får åpne bankkonto. Dermed kan heller ikke arbeidsgiver utbetale lønn. Vedkommende har ikke pass, men asylsøkerbevis med såkalt D-nummer, som brukes for å betale skatt.
Det virker urimelig at en person som ønsker å opptre ryddig og jobbe med gyldig arbeidstillatelse ikke får mulighet til dette på grunn av et stivbent regelverk.
Alternativet kan være at mennesker tvinges til å bli på trygd, eller kanaliseres over i svart økonomi, noe samfunnet er lite tjent med.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Problemstillingen rundt åpning av bankkonto for asylsøkere er behandlet i Ot.prp. nr. 3 (2008-2009) Om lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) punkt 4.4.5.2. Her uttales følgende:

”Etter gjeldende hvitvaskingsregelverk har asylsøkerbevis blitt ansett som «gyldig legitimasjon». I denne sammenheng viser departementet til at Kredittilsynet i rundskriv 9/2004 har uttalt at asylsøkerbevis «må anses å tilfredsstille kravene til kontrollrutiner og sikkerhetsnivå». Tilsynet har imidlertid vist til at det kan foreligge «omstendigheter omkring utstedelse og bruk av slike asylsøkerbevis som gjør at de etter en konkret vurdering anses uegnet til legitimasjonsformål». Som utvalget har påpekt, er det imidlertid problematisk at dagens asylsøkerbevis - i motsetning til tidligere - ikke inneholder navnetrekk eller opplysninger om fødested. Dette medfører at asylsøkerbevisene ikke oppfyller kravene til legitimasjonsdokumenter for fysiske personer i hvitvaskingsforskriften § 4. Følgelig har de rapporteringspliktige ikke adgang til å etablere kundeforhold med vedkommende, jf. hvitvaskingsforskriften § 9. Etter departementets vurdering er navnetrekk et sentralt element ved bekreftelse av kundens identitet. Ved fastsetting av de nærmere krav til «gyldig legitimasjon» i hvitvaskingsforskriften vil det neppe være hensiktsmessig å fastsette et alminnelig unntak fra kravet til navnetrekk. Etter departementets vurdering vil det være mer realistisk å avhjelpe noen av asylsøkeres problemer med å få utstedt gyldig legitimasjon ved at Politiets utlendingstjeneste inntar navnetrekk og fødested i asylsøkerbevisene, slik at disse kan oppfylle vilkårene til «gyldig legitimasjon». Departementet vil derfor - i samråd med Justis- og politidepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet - ta initiativ til at navnetrekk og fødested inntas i asylsøkerbevisene. Dersom asylsøkerbevisene endres slik at dokumentene oppfyller kravene i hvitvaskingsforskriften, anser departementet at slike dokumenter som utgangspunkt vil kunne anses tilstrekkelige pålitelige og betryggende. Imidlertid er departementet inneforstått med at finansinstitusjonene vil kunne ha et saklig behov for å skjerpe kravene til legitimasjonsdokumentene, jf. omtale i neste avsnitt av bankenes praksis ved utstedelse av bankkort med bilde. På den annen side bør et asylsøkerbevis anses tilstrekkelig betryggende for etablering av grunnleggende banktjenester, for eksempel ved åpning av ordinær bankkonto og for ordinær betalingsformidling.”

I brev 10. november 2008 ba Finansdepartementet, i tråd med uttalelsene i proposisjonen, Arbeids- og inkluderingsdepartementet sette i gang en prosess for å endre asylsøkerbevisene slik at disse kan oppfylle vilkårene til ”gyldig legitimasjon” i hvitvaskingsregelverket. Arbeids- og inkluderingsdepartementet skrev 9. februar 2009 brev til Utlendingsdirektoratet og ba direktoratet igangsette arbeid med å få endret asylsøkerbevisene.
Hvitvaskingsregelverket fastsetter minimumskrav til bankenes identitetskontroll for opprettelse av kundeforhold med en bank. Bankene vil derfor ha adgang til å nekte å godta legitimasjonsdokumenter som oppfyller kravene til ”gyldig legitimasjon” etter hvitvaskingsregelverket, med mindre en slik praksis må anses som lovstridig diskriminering eller i strid med kravet i finansavtaleloven § 14 om at finansinstitusjoner ikke uten saklig grunn kan avslå å ta imot innskudd eller utføre betalingsoppdrag på vanlige vilkår. Jeg er kjent med at enkelte banker har en restriktiv praksis for hva som godkjennes som legitimasjon. Et eksempel på dette er krav om at personer som skal få utstedt bankkort med bilde må legge frem gyldig pass. De krav bankene setter for å utstede bankkort med bilde, bankenes eget legitimasjonsdokument, reguleres ikke av hvitvaskingsregelverket.
Etter min mening vil asylsøkerbevis som inneholder navnetrekk og opplysninger om fødested være tilstrekkelig betryggende bevis på en persons identitet til etablering av grunnleggende banktjenester, for eksempel åpning av lønnskonto og ordinær betalingsformidling. Dette går også frem av Ot.prp. nr. 3 (2008-2009), jf. sitat ovenfor. Med de endringene som nå vil bli gjort i asylsøkerbevisene vil nytt regelverk om hvitvasking ikke være til hinder for at asylsøkere kan få tilgang til grunnleggende banktjenester, som åpning av ordinær bankkonto og ordinær betalingsformidling.