Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:847 (2008-2009)
Innlevert: 11.03.2009
Sendt: 12.03.2009
Besvart: 25.03.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Vil statsråden på bakgrunn av den foreslåtte skattereformen i vårt naboland, Danmark, nå vurdere å innføre store skatte, avgifts, - og tollkutt slik at flere nordmenn kommer i arbeid, for å bedre de offentlige finansene, for å bedre konkurransedyktigheten til norske bedrifter og øke valgfriheten til folk flest?

Begrunnelse

På rekordtid er en ny skattereform i Danmark snekret sammen, og en avtale mellom den borgelige regjeringen og Dansk Folkeparti kommet på plass.
Allerede neste år skal skattene i Danmark kuttes med 28,5 milliarder kroner.
Beregninger fra det danske finansdepartementet viser at flere vil komme i jobb som følge av skattereformen, som også forbedrer de offentlige finansene i landet med 5,5 milliarder kroner.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Regjeringen gikk til valg på å forsterke den norske velferdsmodellen og prioritere utbygging av fellesgoder framfor skattelettelser. Ved å bringe skattenivået tilbake til 2004-nivået og å si nei til nye skattelettelser har vi hatt grunnlag for å bruke mer penger på viktige formål som skole, helse og eldreomsorg. I 2009 og 2010 har vi imidlertid innført midlertidige og målrettede skattelettelser for å dempe virkningen av finanskrisen for næringslivet. Ved at disse lettelsene ikke er permanente vil vi opprettholde vår evne til å finansiere velferd også i årene framover.

Vi mener den norske modellen med et høyt velferdsnivå og tilhørende skattenivå har vist seg robust til å møte den nåværende krisen i verdensøkonomien, og at vår modell gir mer stabilitet og mindre dramatiske svingninger enn land som i større grad har valgt å ha en mindre offentlig sektor og å holde skattene lavere som andel av BNP.

Det er viktig at skattesystemet er innrettet slik at det bidrar til en velfungerende økonomi, og skattereformene som er gjennomført, har hatt dette som et overordnet siktemål.

De norske skattereformene i 1992 og i 2004-2006 og skattereformen som nå planlegges i Danmark, har enkelte viktige fellestrekk. I begge land har utvidelse av skattegrunnlagene og lavere marginale skattesatser på arbeid vært sentrale elementer. Et sentralt punkt i den danske reformen er økt vekt på grønne skatter. Økt bruk av miljøavgifter står sentralt også i Regjeringens arbeid med det norske skattesystemet.

Det danske skattesystemet er på mange punkter forskjellig fra det norske, og skattenes andel av BNP er klart høyere i Danmark enn i Norge. Utgangspunktet for den danske reformen er dermed ganske forskjellig fra situasjonen i Norge. Mulige forbedringer av norske skatteregler må ta utgangspunkt i de utfordringene som vårt skattesystem og norsk økonomi står overfor.

I begrunnelsen for spørsmålet vises det til at Danmark skal kutte skattene med 28,5 mrd. kroner neste år. Det er verd å merke seg at dette er brutto skattelettelser. Skatte- og avgiftsdelen av avtalen mellom den danske regjeringen og Dansk Folkeparti innebærer en netto lettelse på vel 14 mrd. kroner i 2010 og 8,5 mrd. kroner i 2011. På sikt er skattelettelsene fullfinansiert, hovedsakelig med skatte- og avgiftsskjerpelser. Dynamiske virkninger er ikke medregnet her.