Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:857 (2008-2009) Innlevert: 12.03.2009 Sendt: 12.03.2009 Besvart: 20.03.2009 av kultur- og kirkeminister Trond Giske
Jan Tore Sanner (H): Tyveriet av maleriet "La de små barn komme til meg" fra Larvik Kirke har avdekket dårlig sikring og mangelfull registrering av kirkens kulturskatter. Det tilsier at det bør settes ned et ekspertutvalg som kan gi råd til kirker og kommuner om sikring av kulturskattene, og utarbeide oppdaterte retningslinjer. Et slikt utvalg bør samle ekspertise fra politi, forsikringsbransjen, Riksantikvaren og kirken. Vil statsråden nå ta konkrete initiativ for å sikre kulturskattene, og vurdere nedsettelse av et slikt utvalg?
Trond Giske: Av landets 1620 kirker er nær 1000 fredet eller utpekt som kulturhistorisk verdifulle kirker. Mange av kirkebyggene, med interiører og utsmykning, er enestående kilder til forståelse av norsk kulturhistorie og blant de mest betydningsfulle fellesverdiene vi har. Nær alle kirkene i Norge eies av soknene (menighetene). Det er derfor de lokale kirkelige organene som har ansvaret for forvaltningen av kirkene. Dette ansvaret omfatter også sikring og registrering av kunstgjenstander i kirkene. Kommunene har det økonomiske ansvaret for kirkenes vedlikehold og drift, herunder sikringstiltak. Soknets forvaltningsansvar og kommunens finansieringsansvar gjelder for alle kirker som er i bruk som kirke, uansett vernestatus. Alle kirkebyggene er i aktiv bruk til blant annet gudstjenester og kirkelige handlinger, og menighetene står i en spenning mellom å sikre inventaret på en forsvarlig måte og å sørge for at kirken er åpen for ulike former for bruk. Jeg mener at det er viktig å fastholde at ansvaret for kirkebyggene og kirkekunsten i første rekke er et ansvar for lokalsamfunnet. I tråd med dette mener jeg også at det viktigste nasjonale og generelle bidraget til at kirkebyggene og kirkekunsten blir forsvarlig forvaltet, er å sikre kommunenes økonomiske evne til å ivareta sitt ansvar. Den betydelige styrkingen av kommuneøkonomien i de senere årene er det fremste bidraget til det. Staten har likevel etablert særlige tiltak på kirkebyggfeltet. St.meld. nr. 17 (2007–2008) gir på s. 122-123 en oversikt over nasjonale tiltak. De siste årene har Kultur- og kirkedepartementet bevilget særlige midler til brann- og innbruddsforebyggende tiltak til KA kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA). Kirkebranner har vært den viktigste årsaken til ødeleggelse av kirkens kunst- og kulturminneverdier. I perioden 1975 til 2005 ble i gjennomsnitt en kirke i året totalskadet av brann. Brannverntiltak har derfor vært prioritert i bruken av disse midlene, og de siste fem årene har ingen kirker fått totalskade på grunn av brann. Fra og med 2007 er en større andel av midlene brukt på tyverisikring. KA igangsatte da et eget prosjekt kalt Sikring av kirkeinventar. Bakgrunnen var blant annet at det forelå lite samlet informasjon om de store mengdene verdifulle kunst- og kulturgjenstander som finnes i kirkene, at mange kirker ikke hadde tilfredsstillende sikring av verdigjenstander, at Økokrim informerte om en økende tendens i Europa til tyveri av såkalt sakral kunst, og at KA erfarte at en rekke kirkelige fellesråd etterspurte råd og veiledning om sikring og bevaring av verdifullt inventar. Formålet med prosjektet er å gjennomføre ulike tiltak for å gjøre kirkeforvalterne bedre i stand til å arbeide systematisk og kvalifisert med sikring av kirker og kirkeinventar. KA opplyser at prosjektet inneholder følgende hovedområder: -samarbeid med Økokrim-utarbeidelse av en mal for sikkerhetsvurdering av kirkebygg -utarbeidelse av en veileder for sikring av kirkebygg (referansegruppe med representanter fra Økokrim, Riksantikvaren, NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning), forsikringsselskaper og ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum)-registrering/dokumentasjon av alt inventar i kirkebyggdatabasen som tilfredsstiller den internasjonale standarden for registrering av kunst- og kulturgjenstander-kurs- og rådgivningsvirksomhet for de lokalt ansvarlige på feltet Etter KAs oppfatning er det pågående arbeidet med sikring og registrering av kirkekunst langt på vei i tråd med forslagene som framkommer i spørsmålet fra representanten Jan Tore Sanner. Arbeidet involverer de sentrale instansene på feltet, instanser som Sanner også peker på som aktuelle deltakere i et utvalgsarbeid. Jeg vil i samråd med KA vurdere hvordan det er mest hensiktmessig at samarbeidet mellom de aktuelle instansene på dette feltet organiseres, og om det bør iverksettes ytterligere tiltak for å styrke arbeidet med sikring av kirkens kunst- og kulturskatter.