Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:860 (2008-2009)
Innlevert: 12.03.2009
Sendt: 13.03.2009
Besvart: 19.03.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): I hvilken grad har kommunene utnyttet muligheten for å stille vilkår om at fastlegene skal delta i allmennmedisinsk offentlig legearbeid, herunder i sykehjem, skolehelsetjeneste og i helsestasjoner?

Begrunnelse

I henhold til fastlegeforskriften og sentralt avtaleverk kan, kommunen stille vilkår om at fastlegene skal delta i offentlig, allmennmedisinsk legearbeid i inntil 7,5 timer pr uke. Det er bred politisk enighet om å styrke helsetjenesten i kommunene, herunder legetjenesten i sykehjem, skolehelsetjeneste og helsestasjoner.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg vil først få minne om at kommunen etter kommunehelsetjenesteloven § 1-3 er ansvarlig for å sørge for alle typer allmennlegetjenester, både fastlegeordning, legevakttjeneste og allmennmedisinsk offentlig legearbeid i sykehjem, skoler, fengsler mv. Med unntak av forholdene i de større byene er det som oftest de samme legene som utfører alle typer allmennmedisinsk virksomhet.

I henhold til fastlegeforskriften og sentralt avtaleverk kan, som representanten påpeker, kommunen stille vilkår om deltakelse i allmennmedisinsk offentlig legearbeid i inntil 7,5 timer per uke (forskriften § 12 b, Rammeavtalen mellom KS og Legeforeningen pkt. 12.1). Dette gjelder vel og merke ved såkalt full kurativ virksomhet. Fastlegen har på sin side rett til en forholdsmessig avkorting av listelengden.

Bestemmelsen om krav til deltakelse i allmennmedisinsk offentlig legearbeid er en minimumsbestemmelse, dvs. at det i prinsippet står den enkelte kommune fritt å inngå avtale om mer enn 7,5 timer per uke hvis partene er enige om det. I forbindelse med pålegg skal kommunen tilstrebe en lik fordeling av disse oppgavene mellom kommunens allmennleger.

En kartlegging av legers deltakelse i offentlig legearbeid i 36 kommuner i 2002, viste at mer enn 70 prosent av legene i utvalget arbeidet mindre enn 7,5 timer i uka med offentlig legearbeid. Over halvparten av legene utførte offentlig legearbeid mellom 4 og 8 timer i uken, mens 22 prosent arbeidet mer enn 7,5 timer per uke med denne type arbeid (Godager 2003). Til sammenligning viste en nasjonal kartlegging av legetjenesten i sykehjem i 1999 at 23 prosent av sykehjemslegene arbeidet mer enn 8 timer per uke i sykehjemmet (Statens helsetilsyn 1999).

Undersøkelsen så også på omfang av offentlig legearbeid i forhold til legens listelengde. Omfanget av offentlig legearbeid er størst i de minst sentrale kommunene. Dette gjelder både gjennomsnittlig antall timer per lege med 9,5 timer og legeårsverk per innbygger med gjennomsnittlig 26,7 årsverk per 100 000 innbyggere. Tilsvarende tall for de mest sentrale kommunene er 6,4 timer og 11,5 årsverk (Godager 2003). Gjennomsnittslengden på fastlegenes lister er betydelig lavere i små enn i store kommuner. Andelen fastlønte leger er dessuten større i mindre kommuner. En mulig forklaring kan dermed være at leger i mindre kommuner har bedre kapasitet og/eller andre motiver for å utføre allmennmedisinsk offentlig legearbeid. Undersøkelsen viste at det var flere av legene som ikke hadde fylt opp listene sine som utførte mer enn 7,5 timer per uke med offentlig legearbeid enn blant leger med fulle lister.

En annen undersøkelse kartla hvor mye tid som ble brukt til offentlig legearbeid i 2002

i forhold til i 1998. Man fant at legene i gjennomsnitt brukte 4,8 timer i uken på offentlig legearbeid i 2002. Tidligere fastlønnsleger arbeidet gjennomsnittlig 1,15 timer mindre i uken enn før med slikt arbeid, mens tidligere driftsavtaleleger oppga at de brukte omtrent like mange timer til offentlig legearbeid per uke i 2002 som i 1998 (Grytten m.fl. 2003).

Helse- og omsorgsdepartementet har i flere år gjennom rundskriv og embetsoppdraget til fylkesmannen oppfordret kommunene til å sikre nødvendige legeressurser både til offentlig legearbeid og fastlegevirksomhet. Også i forkant av innføringen av fastlegeordningen ble kommunene i rundskriv bedt om å avklare behov for legeressurser til offentlig legearbeid og fordele disse oppgavene blant legene før listelengder ble avtalt. Det forutsettes at kommunene løpende vurderer behovet for offentlig legearbeid.

Det har de senere årene vært satset spesielt på å styrke legetjenesten i sykehjem, jf. blant annet St. meld. nr. 25 (2005-2006) Omsorgsmeldinga, med oppfølgende kartlegging av legetjenesten i sykehjemmene og utvikling av nye, lokale normtall for tjenesten. Resultatet av kommunenes gjennomgang viser at de ønsker å øke tallet på årsverk med 111 i forhold til 2006-nivå innen 2010. Dette innebærer en 40 pst. økning fra 289 til 400 årsverk. Ifølge Statistisk sentralbyrå var antallet årsverk i institusjoner for eldre og funksjonshemmede 320 ved utgangen av 2007. Dette innebærer en økning med til sammen 16 pst. fra 2005 til 2007. 11 prosentpoeng av denne økningen har funnet sted i perioden 2006 til 2007. Til sammen er veksten i legeårsverk og kommunenes behovsanslag i tråd med det foreløpige behovsanslaget fra regjeringen om å øke innsatsen av legeårsverk med 50 pst. fra 2005 til 2010.

I den forskningsbaserte evalueringen av fastlegeordningen viste Forskningsrådet i sin sluttrapport til en rapport fra Rehab-Nor der det foreslås at stillingsbrøkene i legetjenesten til eldre med pleie- og omsorgsbehov styrkes slik at de som hovedregel ikke er mindre enn 40 pst. Vi ser nå flere eksempler på at større bykommuner satser på legetjenesten i sykehjem gjennom opprettelse av større eller egne sykehjemsstillinger. Et eksempel er Oslo kommune som har lagt opp en plan med opptrapping av legetjenesten i sykehjem med 6 årsverk årlig fram til 2010.

Legedekningen i sykehjem i forhold til kommunenes størrelse synes å ha vært relativt stabil fra perioden rundt innføringen av fastlegeordningen. Data som ligger til grunn for fylkesmennenes rapportering av normtall for legetjenesten i sykehjem til Helsedirektoratet i 2008 viser at legedekningen er best i kommuner med mindre enn 2000 og mer enn 20 000 innbyggere og svakest i kommuner med mellom 2000 og 10 000 innbyggere, som utgjør ca. 200 kommuner.

Som en konklusjon kan det sies at i de mindre kommunene har som regel fastlegen og kommunen avtalt minst 7,5 timer per uke til allmennmedisinsk offentlig legearbeid. I de største kommunene ser vi at flere og flere kommuner ansetter egne sykehjemsleger for å dekke legebehovet på sykehjem. Konsekvensen av det er at fastlegene i disse kommunene i begrenset grad blir pålagt allmennmedisinsk offentlig legearbeid. For de øvrige kommunene har vi ikke nyere statistikk som viser omfanget av fastlegenes deltakelse i allmennmedisinsk offentlig legearbeid.

Jeg vil avslutningsvis peke på at jeg i mitt reformarbeid vil legge stor vekt på å styrke legetjenesten i kommunene. Dette gjelder både fastlegeressurser og fastlegens rolle, og legetjenester til sykehjem mv. Dette vil bli belyst i den stortingsmeldingen regjeringen skal legge fram i juni 2009. Når det gjelder virkemidler for å få dette til, vil jeg komme tilbake til dette i oppfølgingen av stortingsmeldingen.