Skriftlig spørsmål fra Gunnar Kvassheim (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:867 (2008-2009)
Innlevert: 13.03.2009
Sendt: 13.03.2009
Besvart: 20.03.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Gunnar Kvassheim (V)

Spørsmål

Gunnar Kvassheim (V): Hvordan kan statsråden medvirke til at en offensiv narkotikapolitikk får et helhetlig preg med fokus på forebygging, behandling, rehabilitering og forbedret tilbud til personer som har slitt med langvarig avhengighet?

Begrunnelse

Det har vært en betydelig offentlig debatt den senere tid knyttet til dagens mangelfulle tilbud til narkomane som har slitt med sitt rusmisbruk over lang tid. Helse- og omsorgsministeren har bidratt til å sette dette viktige temaet på dagsorden og igangsatt arbeid for å få på plass et forbedret tilbud. Fra ulike deler av landet meldes det om mangelfullt behandlingstilbud og for dårlig ettervern for rusmisbrukere. Det forebyggende arbeidet forsømmes også en rekke steder. Blant annet har politiet i Rogaland gjort det klart at man ikke har ressurser til å aksjonere mot narkotikamiljø hvor det er nyrekruttering av ungdom. Det er et åpenbart behov for en helhetlig og mer offensiv narkotikapolitikk som rettes inn mot hele spekteret av utfordringer vi står overfor.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Som kjent er hovedansvaret for rusmiddelpolitikken (alkohol- og narkotikapolitikken) forankret hos helse- og omsorgsministeren. Jeg har ansvar for en helhetlig og samordnet politikk som skal bidra til å forebygge at rusmiddelproblemer oppstår og til at rusmiddelavhengige gis nødvendig hjelp og gode tjenester. Ansvaret omfatter også samordning av tjenester og tiltak innen rusfeltet som er forankret i andre departementer.

Gjennom Opptrappingsplan for rusfeltet, som ble lagt fram sammen med budsjett-forslaget for 2008 og som er fulgt opp i senere budsjettforslag, gis rusfeltet et økonomisk og faglig løft. Det overordnede målet er å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Planen – som inneholder 147 tiltak – er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og en rekke andre departementer – Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og politidepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet. Tiltakene i planen skal være igangsatt innen 2010. Helsedirektoratet har nylig lagt fram en statusrapport over tiltakene for 2008. Rapporten viser at om lag 75 prosent av alle tiltakene er påbegynt.

Jeg mener at det er viktig at det kommunale rusarbeidet skal ha fokus på kvalitet og kompetanse og gi tilgjengelige og tilpassede tjenester, slik at rusmiddelavhengige kan få bedre helse og oppleve økt sosial inkludering. Gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet vil kommunenes helhetlige tilbud bli styrket. Viktige tiltak for å gi mer tilgjengelige helsetjenester er lavterskeltiltak, oppsøkende og ambulante tjenester og oppfølging av LAR-pasienter. Etablering av rusrådgivere hos Fylkesmannen, forbedret dokumentasjon og statistikk og kompetansehevende tiltak skal bidra til bedre kvalitet og økt kompetanse på tjenestetilbudet.

Forebygging og styrking av folkehelseperspektivet i rusmiddelpolitikken er et hovedmål for meg, og dette er også understreket i Opptrappingsplan for rusfeltet. Informasjonsarbeidet rettet mot ungdom og deres foreldre skal styrkes, og det skal legges til rette for mer helhetlig rusmiddelpolitikk i kommunene. I tillegg skal arbeidet med tidlig intervensjon styrkes, slik at de forskjellige tjenestene kan gripe tidlig inn når rusmiddelproblemer oppstår.

Helsedirektoratet arbeider for å samordne lokale rusforebyggende tiltak, legge til rette for å heve kvaliteten på rusforebyggingen, samt styrke samspillet med de frivillige organisasjonene. Rusforebyggingen rettes mot barn og unge generelt og mot barn og unge som er særlig risikoutsatt. Det legges stor vekt på tidlig identifisering og intervensjon av rusproblemer, samt tidlig intervensjon i arbeidslivet. Forebyggingen skal i hovedsak skje i kommunene, men det skal være sammenheng mellom virkemidler og tiltak på nasjonalt og lokalt nivå.

Det viktigste virkemiddelet for å sikre en offensiv og helhetlig narkotikapolitikk er å gjennomføre Opptrappingsplan for rusfeltet og å legge til rette for en videre styrking av feltet i årene som kommer. Jeg vil arbeide for at Opptrappingsplan for rusfeltet fra 2011 blir videreført i form av en ny strategisk satsing på rusfeltet.

Det er en gruppe som ikke nås i tilstrekkelig grad gjennom det ordinære tjeneste-tilbudet. Dette er mennesker med langvarig, alvorlig rusmiddelavhengighet, som ofte har medfølgende dårlig allmenntilstand og i tillegg store sosiale problemer. I arbeidet med å bedre livskvaliteten for denne gruppen er det viktig å diskutere nye løsninger. Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal vurdere hvordan de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige kan få bedre hjelp. Utvalget skal på et etisk og verdimessig grunnlag gi anbefalinger og forslag til hvordan hjelpetilbudene til denne gruppa kan bli bedre. Målet er bedre helse, sosial inkludering, økt livsmestring og opplevelse av menneskeverd. Forslagene skal også bidra til å redusere kriminalitet og prostitusjon i denne gruppa. Utvalget skal også vurdere om heroinstøttet behandling kan være en del av tilbudet. Det er viktig for meg at dette spørsmålet sees som en del av en helhetlig rusmiddelpolitikk. En eventuell forskriving av heroin må være et tiltak som kommer i tillegg til de tiltakene som allerede er iverksatt, og ikke istedenfor.

Samtidig er det viktig å gjøre noe for denne gruppen med én gang. Derfor har jeg gitt Kirkens bymisjon i oppdrag å styrke innsatsen for denne gruppa med 60 mill. kroner fordelt over to år. En ideell organisasjon som Kirkens bymisjon vil yte et viktig bidrag i tillegg til den omfattende innsatsen som ytes fra Oslo kommune og helseforetak.

Når det gjelder situasjonen for rusmiddelavhengige i Oslo, har Stortinget bevilget 50 mill. kroner til etablering av en egen rus-akutt. Dette tiltaket er nødvendig for å bedre akuttilbudet til rusmiddelavhengige i hovedstaden.

En viktig utfordring er, som representanten Kvassheim påpeker, å sørge for en rusmiddel-politikk med et helhetlig preg. Til tross for at rusfeltet er blitt styrket med om lag 700 mill. kroner i denne regjeringens virketid, er tilbudet innen behandling og ettervern ikke godt nok. Mange må vente for lenge før de får nødvendig hjelp, og det er for mange som dropper ut av behandling eller mangler et oppfølgingstilbud når behandlingen er slutt. Dette er imidlertid ikke bare et spørsmål om penger og ressurser, men handler om at det ofte ikke er sammenheng og kontinuitet i de forskjellige rustiltakene som tilbys brukerne. Tjenestene samhandler i for liten grad om oppfølgingen av den enkelte, ofte med den utilsiktede konsekvens at brukeren blir overlatt til seg selv i faser hvor risikoen for tilbakefall er stor.

Som kjent har jeg igangsatt et arbeid med en samhandlingsreform som skal ta tak i disse utfordringene, ikke bare på rusfeltet, men i helsetjenesten generelt. Et mål med reformen er at systemene skal bidra til mer effektiv samhandling mellom tjenester og tjenestenivåer enn det vi har i dag.