Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:869 (2008-2009)
Innlevert: 13.03.2009
Sendt: 13.03.2009
Besvart: 23.03.2009 av justisminister Trond Giske

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): Etter å ha besøkt statens innkrevingssentral (SI) i går, sitter jeg igjen med en oppfatning av at det er stor forskjell på namsmannsarbeidet rundt om i landet. Namsfogden i Oslo hadde en gjennomsnittlig behandlingstid på 248 dager/2008 mot 57 dager i Agder politidistrikt.
Er statsråden enig i at dette fører til ulikhet ovenfor de berørte og at det vil påføre både skyldner og kreditor økte tap pga. lang saksbehandlingstid, og videre at kravet om likhet for loven slik sett brytes?

Begrunnelse

Statusoversikten fra SI viser store forskjeller i namsmannsarbeidet på landsbasis. Etter mitt skjønn er dette urovekkende og her har regjeringen en jobb å gjøre. De ulikheter som fremkommer er et brudd på rettssikkerheten for de berørte.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Reformen for den sivile rettspleie på grunnplanet ble iverksatt 1.1.2006. Hovedinnholdet i reformen var at den sivile rettspleie på grunnplanet(bl.a. forliksrådsekretariat, hovedstevnevitne og namssaker) ble samlet under Politi- og lensmannsetaten. Tidligere var den sivile rettspleie på grunnplanet mer fragmentert og det var ingen sentral rapportering, verken på saksmengde eller saksbehandlingstid.

Reformen og oppstarten av sentral rapportering avslørte blant annet store forskjeller mellom namsmenn, både i måten arbeidet ble utført på og hvor lang tid de enkelte namsmenn brukte på hver sakstype. I tiden etter at reformen ble innført har Politidirektoratet hatt fokus på opplæring av tilsatte, gjennom forbedrede opplæringstilbud, ved Politihøgskolen, regionalt og lokalt, samtidig som saksbehandlingstiden for den enkelte namsmann har vært et tema.

I forbindelse med reformen ble Statens innkrevingssentral gitt i oppdrag å utvikle et saksbehandlingssystem for de sivile sakene. Utviklingen og implementeringen av saksbehandlingssystemet (SIAN) var ikke optimal. Saksbehandlingssystemet har senere blitt betydelig forbedret og fremstår nå som et godt verktøy i saksbehandlingen.

Hos Namsfogden i Oslo, som den desidert største enheten i landet, ble det avdekket utfordringer, knyttet både til det organisatoriske og til saksbehandlingsverktøyet. Disse utfordringene har vært sterkt medvirkende til lang saksbehandlingstid for enkelte sakstyper, som for eksempel utleggsforretninger. Politidirektoratet har nylig satt i gang et eget prosjekt hos Namsfogden i Oslo, for å bygge en mer effektiv organisasjon, og hvor restansene og saksbehandlingstid for utleggsforretninger er et eget satsingsområde.

I forbindelse med tildelingen av sivile stillinger til politi – og lensmannsetaten i februar ble Oslo namsfogdkontor styrket med 14 årsverk. Dette er en betydelig ressursøkning som sammen med den pågående effektiviseringsprosessen vil bidra til en raskere saksbehandling både på kort og lang sikt.

I tillegg planlegges det også et pilotprosjekt med elektronisk samhandling med inkassobransjen hvilket vil kunne effektivisere og bedre situasjonen hos namsmennene, og særlig ved de største namsfogdkontorene.

Politidirektoratet rapporterer at saksproduksjonen på landsbasis jevnt over er tilfredsstillende og at kvaliteten på saksbehandlingen er blitt bedre.

Det er av stor betydning at rettssikkerheten på dette viktige området er god. Derfor er både kvaliteten på arbeidet og saksbehandlingstiden to viktige faktorer, som vi skal tilstrebe blir best mulig og mest mulig lik over hele landet.