Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:872 (2008-2009)
Innlevert: 13.03.2009
Sendt: 16.03.2009
Besvart: 26.03.2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): Telenor står nå i fare for å miste sine investeringer i Russland, og andre internasjonale selskaper har opplevd tilsvarende. Det kan virke som om det er en sammenblanding mellom forretning og politikk og lite forutsigbare betingelser for utenlandske selskaper. StatoilHydro er nå i ferd med å gå tungt inn i oljevirksomhet i Russland, bl.a. ifm. Stokhmanfeltet.
Er statsråden bekymret for den risiko StatoilHydro her kan påta seg, og hva gjør statsråden for å sikre fellesskapets og selskapets interesser?

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Statens eierskap i Telenor ligger som kjent under Nærings- og handelsministerens konstitusjonelle ansvarsområde, og jeg kan derfor ikke svare for hvordan Telenor og Telenors eiere har opplevd Russland som geografisk forretningsområde.

StatoilHydro ASA er, som Telenor ASA, regulert av allmennaksjeloven, som blant annet klargjør kompetanseforholdene mellom styret, daglig ledelse og aksjeeiere. Allmennaksjeloven danner rammen for generelt aksepterte eierstyringsprinsipper i Norge.

Som majoritetseier i StatoilHydro er staten svært opptatt av at forholdet mellom selskapets styre, ledelse og aksjeeiere respekteres og gjennomføres i praksis. Dette betyr blant annet at det er selskapets styre og ledelse som skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten og ta de forretningsmessige beslutningene.

StatoilHydros mulige deltakelse i fase 1 i Sjtokman-feltet er organisert gjennom et selskap som eies i fellesskap av russiske Gazprom, franske Total og StatoilHydro. Dette selskapet er registrert i Sveits og således underlagt sveitsisk lovgivning. Arbeidet er fremdeles i en tidlig fase, og det er ennå ikke fattet en investeringsbeslutning i prosjektet.

Det foregår en kontinuerlig næringspolitisk dialog mellom Norge og Russland. Regjeringen ivaretar i denne sammenheng norske interesser, også i saker hvor det oppstår konflikter. Jeg kjenner imidlertid ikke til at det er noe konkret grunnlag for å hevde at StatoilHydros engasjement på Sjtokman i dag er av en slik art.

Risikoen knyttet til StatoilHydros virksomhet er det opp til selskapets styrende organer å vurdere. Som eier legger jeg til grunn at selskapet foretar en nødvendig grad av slike vurderinger i alle land det har virksomhet i, herunder i Russland.