Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:874 (2008-2009)
Innlevert: 13.03.2009
Sendt: 16.03.2009
Besvart: 23.03.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Når staten trykker opp penger utgjør dette en "skjult skatt", ettersom øvrige penger i økonomien blir mindre verdt. Slik økning i pengemengden representerer heller ikke økt verdiskapning, og på sikt vil prisene stige slik at de utligner økningen i pengemengden.
Hvor mye har pengemengden av norske kroner økt i kroner hvert år siden 1980?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: En økning i pengeveksten trekker isolert sett i retning av økt prisstigning. En økning i pengemengden må motsvares av en økning i nasjonalinntekten, en nedgang i pengemengdens omløpshastighet og/eller en økning i prisnivået. Verken pengenes omløpshastighet eller realveksten i økonomien er konstant over tid. Det er derfor ikke noe én-til-én sammenheng mellom veksten i pengemengden og veksten i konsumprisene, jf. figuren under. Figuren viser veksten i konsumprisene og pengemengdemålet M2, som er det mest brukte målet. I tillegg til utestående beholdning av sedler og mynt, inkluderer M2 publikums bankinnskudd.



Figur. Tolvmånedersvekst i konsumpriser og pengemengde (M2) i Norge. Prosent. 36 måneders glidende gjennomsnitt. Januar 1965 – januar 2009.



Tabellen under viser den årlige utviklingen i pengemengden fra 1980-2008.



Tabell. Pengemengden ved utgangen av året og årlig endring i pengemengden. Millioner kroner.

Basis-pengemengden (MO) Pengemengden (M2) Årlig endring i MO Årlig endring i M2

1980 22 789 151 274

1981 22 686 168 045 -103 16 771

1982 24 015 185 472 1 329 17 427

1983 25 026 203 460 1 011 17 988

1984 28 822 244 765 3 796 41 305

1985 31 079 278 449 2 257 33 684

1986 30 713 284 127 -366 5 678

1987 33 244 328 606 2 531 44 479

1988 32 434 345 081 -810 16 475

1989 34 206 374 771 1 772 29 690

1990 33 768 395 097 -438 20 326

1991 35 589 442 720 1 821 47 623

1992 37 123 479 220 1 534 36 500

1993 39 896 476 016 2 773 -3 204

1994 42 347 501 305 2 451 25 289

1995 43 394 542 400 1 047 41 095

1996 68 124 575 545 24 730 33 145

1997 60 242 590 113 -7 882 14 568

1998 53 840 616 916 -6 402 26 803

1999 81 476 683 853 27 636 66 937

2000 68 700 753 269 -12 776 69 416

2001 68 343 818 859 -357 65 590

2002 102 660 882 914 34 317 64 055

2003 74 474 904 217 -28 186 21 303

2004 84 656 972 014 10 182 67 797

2005 95 857 1 085 377 11 201 113 363

2006 78 789 1 231 393 -17 068 146 016

2007 109 076 1 440 460 30 287 209 067

2008 155 945 1 505 213 46 869 64 753

Kilde: Norges Bank.