Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:883 (2008-2009)
Innlevert: 16.03.2009
Sendt: 17.03.2009
Besvart: 23.03.2009 av justisminister Trond Giske

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): I VG den 16. mars 2009 er det en artikkel om riksadvokatens bekymring for utviklingen i fristsaker. Det vises til at der man forventer en nedgang i behandlingstiden har den faktisk sett gått motsatt vei.
Hva vil statsråden gjøre for å makte å overholde Stortingets satte frister og dersom så ikke skjer, hva vil konsekvensen være?

Begrunnelse

Regjeringen har i lang tid skrytt av egen fortreffelighet når det gjelder satsing på kriminalitetsbekjempelse. På tross av dette er Regjeringens mål at 38 % av all kriminalitet skal oppklares. I noen saker har Stortinget fastsatt saksbehandlingstid. Riksadvokaten er bekymret for den utvikling han ser og tar dette opp med politiet. Regjeringen hevder at det aldri har vært tatt inn så mange studenter ved PHS men likevel svikter Regjeringen på dette målepunktet også. Jeg ser derfor fram til statsrådens forklaring på hva som må gjøres.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Stortinget har ved lov fastsatt at dersom en mistenkt var under 18 år på handlingstiden, skal spørsmålet om tiltale som hovedregel avgjøres innen 6 uker (42 dager) etter at vedkommende er å anse som mistenkt i saken.

Regjeringen har i tillegg satt som mål at i visse voldssaker (legemsfornærmelser med skadefølge og legemsbeskadigelse), skal saksbehandlingstiden i oppklarte saker som hovedregel ikke overstige 90 dager fra anmeldelse til påtalevedtak i politiet.

Det er viktig for regjeringen å legge til rette for at politi og påtalemyndighet settes i stand til å overholde de fastsatte frister i begge de to nevnte sakstyper. For å kunne følge utviklingen, er det fortløpende kontakt mellom Justisdepartementet og Riksadvokaten og Politidirektoratet.

Politi og påtalemyndighet har de senere år lagt ned en betydelig innsats for å lage rutiner som sikrer fristoppnåelse. Det er gledelig å kunne konstatere at man i de såkalte ungdomssaker nådde meget gode resultater i 2008. Jeg minner om at fristen her er kort, og det kreves en vedvarende og god strukturert innsats for å holde fristen.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte ungdomssaker var i fjor 31 dager, altså godt innen fristen. 26 av landets 27 politidistrikter holdt seg innenfor fristen, så her snakker vi om en imponerende innsats fra politiets side. Det er videre grunn til å trekke frem at statsadvokatembetenes saksbehandlingstid i ungdomssaker ble sterkt redusert i løpet av 2008.

Situasjonen for voldssakene med frist er ikke like god. Resultatet ble en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 118 dager, en tilbakegang på 4 dager sammenlignet med 2007. Det er stor forskjell i gjennomsnittlig saksbehandlingstid mellom distriktene, varierende fra 58 til 164 dager.

Riksadvokaten har umiddelbart tatt grep for å avklare og bedre situasjonen på området. Landets statsadvokatembeter er bedt om å innhente rapporter fra politimestrene i regionene. De distrikter som hadde lengre gjennomsnittlig saksbehandlingstid enn 90 dager, må redegjøre for sannsynlige årsaker til at målet ikke ble nådd. Videre skal det opplyses hvilke konkrete tiltak politimestrene har iverksatt for å bedre måloppnåelsen.

Riksadvokaten har videre i sitt mål- og prioriteringsrundskriv for straffesaksbehandlingen i politiet for 2009, uttrykkelig nevnt at den viktigste utfordringen i år er å redusere saksbehandlingstiden i voldssaker med frist, ved siden av å øke andelen oppklarte saker.

Riksadvokaten vil fortløpende holde departementet orientert om den målrettede innsats som nå gjøres for å bedre situasjonen, og som vil bli gjennomført i samarbeid med Politidirektoratet.

En effektiv straffesakskjede er svært viktig både av hensyn til rettssikkerheten og for rettsoppfattelsen blant folk fleste. Bruk av frister for behandling av visse typer saker er ment å bidra til den ønskede effektivitet. Det er derfor bekymringsfullt når frister ikke holdes. Det er likevel grunn til å påpeke, at når enkelte distrikter greier å holde fristene, vil mye kunne oppnås ved rutinegjennomgang og endret organisering.