Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:888 (2008-2009)
Innlevert: 17.03.2009
Sendt: 18.03.2009
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 24.03.2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Hvordan vurderer statsråden status i saken om åpne kabelnett - og hva er fremdriften i saken?

Begrunnelse

Bakgrunnen for saken: Det vises til at www.kampanje.no nylig kunne melde at Nederland åpner kabelnettene. Nettsiden skrev at nederlandske kabel-tv kunder snart kan velge fritt mellom tv-kanaler og tjenester. Kabelselskapene må åpne nettene for konkurranse.
Nettsiden skriver: Det nederlandske Post- og teletilsynet, OPTA, vil tvinge landets fire største kabeloperatører til å åpne sine nett for konkurranse. Årsaken er at OPTA mener forbrukerne taper på det lukkede markedet. EU-kommisjonen omfavner reguleringen, noe som bekymrer tv-distributører over hele Europa.
Jeg støtter fullt og helt synspunktet til de nederlandske telereguleringsmyndighetene om at mer konkurranse er nødvendig i dette markedet, sier EUs telekommisær Vivienne Reading ifølge Advanced Television.
Åpningen av kabelnett er også en svært het debatt i Norge. Høyres Olemic Thommessen fremmet før jul et forslag om en utredning av spørsmålet. Forslaget ble nedstemt i Stortinget, men vedlagt protokollen i forbindelse med den pågående høringen om fritt kanalvalg. Bransjeorganisasjonen Cable Europe, som representerer europeiske kabeloperatører, er svært kritiske til at Nederland tvinger operatørene til å åpne nettene.
Organisasjonen frykter at EUs godkjenning i Nederland vil føre til at også andre land innfører åpne tv-nett.
I Norge har innholdsleverandørerne, som TV 2, Schibsted og Mediebedriftenes Landsforening, jobbet svært aktivt for å få gjennomført åpning av norske kabelnett. Mediebransjen mener dagens system, der kundene er bundet til innholdet som operatørene tilbyr, både er forbrukerfiendtlig og hemmer ytringsfriheten.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Stortingsrepresentant Ulf Erik Knutsen tar opp en problemstilling som ble grundig drøftet i Stortinget i debatten fredag 28. november 2008 (Innst. S. nr. 67 (2008-2009), jf. Dokument nr. 8:89 (2007-2008)) og senere i svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 337 fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen og nr. 456 fra stortingsrepresentant Arne Sortevik.

Debatten om ”åpne nett” viser at det er åpenbart at ulike aktører legger forskjellig innhold i begrepet avhengig av sitt eget ståsted. Begrepet brukes om alt fra en forretningsmodell for fiberutbygging til mediehusenes mulighet til å levere enkeltkanaler til kundene uten å måtte inngå i en pakke med kanaler fra en distributør. Representant Knutsen har heller ikke definert begrepet nærmere i sitt spørsmål. Jeg vil derfor besvare spørsmålet om status for åpne kabelnett ved å vise til flere saker som regjeringen arbeider med og som jeg mener har betydning for debatten. Det bør også nevnes at Post- og teletilsynet skal i gang med et eget prosjekt om ”åpne nett”. En av de første oppgavene blir å definere begrepet nærmere.

I mitt innlegg i debatten om åpne nett før jul viste jeg til Post- og teletilsynets arbeid med nettnøytralitet. Jeg mener at mange av utfordringene vi i dag ser når det gjelder brukernes mulighet til å velge tjenester og innhold de selv ønsker, kan løses ved gode prinsipper for hvordan aktørene i markedet kan påvirke trafikken i nettene. Post- og teletilsynet har nylig utarbeidet en bransjenorm for nettnøytralitet. Prinsippene har fått tilslutning fra toneangivende aktører i bransjen som Telenor, Lyse, Get, Schibsted og Norsk kabel-TV forbund. De tre hovedprinsippene for nettnøytralitet er:

1. Internettbrukerne har rett til en internettilknytning med spesifisert kapasitet og kvalitet.

2. Internettbrukerne har rett til en internettilknytning som gir adgang til

- å hente og levere innhold etter eget ønske

- å bruke tjenester og applikasjoner etter eget ønske

- å koble til utstyr og bruke programvare som ikke skader nettverket, etter eget ønske.

3. Internettbrukerne har rett til en internettilknytning fri for diskriminering med hensyn til applikasjonstype, tjenestetype, innholdstype og hvem som er avsender eller mottaker.

Jeg mener at disse prinsippene, som beskrives nærmere i tilsynets dokument, danner et godt grunnlag for å sikre åpenhet og valgfrihet etter hvert som vi får fiber- og kabelnett med stadig større kapasitet.

Norge er i dag blant de landene som har best dekning og raskest utbygging av fibernett. I vår del av verden er det bare Sverige som relativt sett har flere fiberaksesser enn oss. Utviklingen så langt viser at markedet for raskt bredbånd fungerer godt og jeg mener det er viktig at aktørene selv kan bestemme forretningsmodell og hvordan de ønsker å presentere tilbudet for kundene. Når det er sagt, mener jeg at vi har de regulatoriske virkemidlene som skal til for å gripe inn dersom det dannes monopoler og konkurransen i bredbåndsmarkedet skulle vise seg ikke å fungere tilfredsstillende i tiden fremover.

Nederland, som Knutsen viser til i sitt spørsmål, er et godt eksempel på land som har tatt i bruk tiltak som myndighetene kan benytte dersom en finner at markedet ikke fungerer tilfredsstillende. I Nederland er en stor andel av befolkningen dekket av kabel-TV, men de har ikke lykkes i å oppnå en konkurranse som har ført til tilstrekkelig oppgradering av nettene og bedre tjenester og lavere priser til brukerne. Siden 2006 har antallet husstander med bredbånd over kabel-TV økt med 14 % og bredbånd over fiber har økt med 8 %. I Norge er den tilsvarende veksten 55 % for kabel-TV og fiber har økt med hele 77 %.

Post- og teletilsynet vurderer jevnlig behovet for regulering for å fremme konkurransen i ulike deler av markedet for elektronisk kommunikasjon. I Norge har en så langt funnet at det ikke er behov for tilgangsregulering av kabel-TV. Tilsynet er nå i ferd med å fatte vedtak om andre tilbyderes tilgang til nett (grossistmarkedene for full og delt tilgang til faste aksessnett). Samferdselsdepartementet er klageinstans for vedtak fattet av Post- og teletilsynet. Departementet vil ta stilling til saken dersom vedtaket blir påklaget etter at det er fattet.

Representant Knutsens spørsmål kommer også inn på arbeidet med enkeltkanalvalg. Jeg vil vise til at Kultur- og kirkedepartementet har hatt saken på høring. Det kom inn en rekke ulike innspill og det er foreløpig ikke konkludert i saken.