Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:894 (2008-2009)
Innlevert: 18.03.2009
Sendt: 18.03.2009
Besvart: 25.03.2009 av justisminister Trond Giske

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Stortinget behandler nå regjeringens forslag til ny straffelov.
Med henvisning til saken som omtales i begrunnelsen for dette spørsmålet, kan statsråden bekrefte eller avkrefte at en slik voldsepisode som der ble dokumentert, i fremtiden fortsatt kan idømmes samfunnsstraff?

Begrunnelse

TV2 nyhetene viste i går et oppslag om en voldsak som de filmet i fjor høst. Gjerningsmannen, som utøvde svært grov vold, blant annet med spark mot en person som ligger nede, ble dømt til samfunnsstraff. Undertegnede er klar over at statsråden ikke kan eller vil kommentere enkeltsaker men jeg ønsker likevel å bruke denne saken som et eksempel for å kunne forstå hvordan Regjeringen ønsker å straffe tilsvarende saker.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Jeg kan ikke kommentere straffastsettelsen i den konkrete saken hvor domfelte ble dømt for overtredelse av straffeloven § 228 første ledd (legemsfornærmelse, dvs. den mildeste formen for legemskrenkelse). I forslaget til ny straffelov vil det fortsatt være adgang til å idømme samfunnstraff for voldslovbrudd (herunder kroppskrenkelse) for det tilfellet fengselsstraffen ellers ikke ville blitt strengere enn fengsel i 1 år (straffeloven 2005 § 48). Departementet uttaler imidlertid i denne sammenheng at det i ”grove volds- og seksuallovbruddssaker, samt i andre saker hvor allmennpreventive hensyn normalt gjør seg sterkt gjeldende, bør domstolene likevel være svært tilbakeholdne med å idømme samfunnsstraff”, jf. Ot.prp. nr. 90 (2003-2004). Straffeloven 2005 oppstiller altså ikke et forbud mot å idømme samfunnsstraff i voldssaker, men normalt vil det bli reagert med fengselsstraff i grove voldssaker – og da med en strengere straff enn i dag.

I Soria Moria-erklæringen (side 69) uttaler regjeringen at den som ledd i kriminalitetsbekjempelsen har som målsetning å skjerpe straffnivået for blant annet grov vold. Dette er fulgt opp i forslaget til ny straffelov ved at det foreslås betydelig straffskjerping for grove voldslovbrudd. Den typiske gatevolden som utspilles i tilknytning til opphold på utesteder eller i taxikøer, og hvor det i svært liten grad foreligger et hendelsesforløp som forklarer råskapen, befinner seg i kjerneområdet for den voldsutøvelse det ønskes skjerpet straff for.

I forslaget til ny straffelov har departementet valgt en ny strategi for å justere straffnivået. En gjennomgåelse av rettspraksis har etablert et empirisk grunnlag for å antyde hvor normalstraffnivået for bestemte typer voldshandlinger ligger etter gjeldende straffutmålingspraksis. Dette har gjort det mulig å anslå konkret hvor mye straffnivået skal heves (se eksempler nedenfor). Jeg er av den oppfatning at den valgte strategi for justering av straffnivået i større grad vil ha gjennomslagskraft i domstolene og således realisere målsetningen om skjerpet straff for grov vold.

For kroppskrenkelser (legemsfornærmelser) som ligger i grenseområdet mot kroppsskade (legemsskade) ligger straffnivået opp mot 75 dager ubetinget fengsel, jf. til illustrasjon Rt. 2006 side 970. Departementet mener dette er for lavt og foreslår at straffen for tilsvarende voldshandlinger normalt ikke skal settes under 90 dager ubetinget fengsel.

For kroppsskade som består i et knyttneveslag i ansiktet ligger straffen i dag i området 90 til 120 dager ubetinget fengsel, jf. til illustrasjon Rt. 2004 side 1016. Departementet foreslår at straffen for tilsvarende handlinger i fremtiden normal ikke skal settes under 5 måneder ubetinget fengsel.

For de grove kroppsskadene foreslår departementet på tilsvarende måte en betydelig straffskjerping ved at straffen for eksempel heves fra ubetinget fengsel i 90 til 120 dager til ubetinget fengsel i 6 måneder for uprovosert vold i form av slag mot hodet. I tilfeller av helt uprovosert vold hvor fornærmede påføres betydelig skader heves straffen fra ubetinget fengsel i 3 år og 6 måneder til ubetinget fengsel i 5 år, se for øvrig behandlingen i Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) side 427 – 431.