Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:904 (2008-2009)
Innlevert: 18.03.2009
Sendt: 19.03.2009
Besvart: 27.03.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Den vedtatte endringen av finansieringsordning for fysioterapeuter, vil få store negative konsekvenser for fysioterapeuter som praktiserer i utlandet. Dette skyldes at fysioterapeuter som praktiserer ved godkjente institusjoner i utlandet ikke mottar driftstilskudd. Fysioterapitilbudet i utlandet er fullfinansiert av NAV, og den nye ordningen medfører reduserte takster pr pasient.
Hva vil statsråden gjøre for at norske fysioterapeuter fortsatt skal kunne drive i utlandet til beste for norske behandlingsreisende?

Begrunnelse

Problemstillingen med fysioterapeuter i utlandet ser ikke ut til å ha vært berørt i forbindelse med omleggingen. Stortinget har ikke kunnet lese noe om dette i budsjettdokumentene, der omleggingen ble presentert og foreslått vedtatt. Fysioterapeuter i utlandet påpeker at de ikke vil kunne drive videre i utlandet dersom vedtaket som regjeringspartiene nå har vedtatt i Stortinget gjøres gjeldende for dem. Dette kan få konsekvenser for titusener av norske pasienter på behandlingsopphold i utlandet.
Løsningen kan være å opprettholde dagens ordning for fysioterapeuter i utlandet, evt. å innføre et utenlandstilskudd tilsvarende reduksjonen i takstene.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Norske statsborgere som mottar fysioterapi i utlandet består av to grupper. Den ene gruppen tilhører de organiserte behandlingsreisende som forvaltes av Rikshospitalet. Dette tilbudet gjelder for barn, ungdom og voksne som har inflammatoriske (betennelsesaktige) revmatiske leddsykdommer, psoriasis, voksne med senskader etter poliomyelitt samt barn og ungdom med kronisk lungesykdom og/eller atopisk eksem.

Behandlingene består av tre til fire ukers opphold i varmt klima med fysikalsk behandling og medisinskfaglig oppfølging. Tilbudet er et supplement til den behandling som eksisterer i Norge. Dette tilbudet vil ikke bli berørt av omlegging av finansieringen av fysioterapitjenesten.

Den andre gruppen er norske statsborgere som midlertidig oppholder seg i utlandet, blant annet på ferie. Av denne gruppen var det 7350 norske statsborgere som i 2008 mottok fysioterapi i utlandet. Disse pasientene har i likhet med andre nordmenn et behandlingstilbud i Norge. I prinsippet kan også pasientene som midlertidig oppholder seg i et EØS-land imøtekommes gjennom behandling i dette landets helsetjeneste etter EØS-avtalen.

Etter retningslinjer som er fastsatt av Helsedirektoratet med hjemmel i folketrygdloven § 5-22, kan det ytes bidrag til dekning av utgifter til fysioterapi i utlandet. Bidrag ytes bare dersom behandlingen gis av fysioterapeuter med norsk autorisasjon ved bestemte norskeide fysikalske institutter i utlandet. Formålet med ordningen er å sikre lettere tilgang til fysioterapi hos norskspråklig personell i utlandet, særlig for norske pensjonister som har behov for regelmessig behandling også når de oppholder seg i utlandet deler av året.

Bidraget utbetales direkte fra Helseøkonomiforvaltningen (tidligere NAV) til det fysikalske instituttet. Bidrag ytes med det samme beløp som er angitt i honorartakstene i forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi som er fastsatt med hjemmel i folketrygdloven § 5-8. Dette gjelder selv om pasienten ikke fyller vilkårene for å få gratis fysioterapi i henhold til ”diagnoselista”. Beløpet som utbetales per pasientbehandling fra folketrygden til de fysikalske instituttene i utlandet, er dermed gjennomgående høyere enn det ville vært dersom behandlingen hadde vært gitt av fysioterapeut i Norge med refusjonsrett.

I Norge er i tillegg plikten til å holde seg til de avtalte honorartakstene regulert i driftsavtalen mellom kommunen og den enkelte fysioterapeut. I utlandet er ikke fysioterapitjenestene som tilbys ved norskeide institutter regulert på tilsvarende måte. Disse instituttene er dermed ikke bundet av de fastsatte honorartakstene, og kan avkreve egenbetaling av pasienten utover honorartakstene. Jeg er kjent med at flere norskeide institutter i utlandet krever egenbetaling av pasientene for å kompensere for manglende inntekter fra driftstilskudd.

Jeg vil for øvrig nevne at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har tatt opp med Norge at ordningen med bidrag til fysioterapi i utlandet er i strid med EØS-avtalen. Ordningen diskriminerer utenlandske tjenesteytere både med hensyn til krav om norsk eierskap og norsk autorisasjon. Jeg anser det derfor som uaktuelt å opprettholde dagens ordning i uendret form, i alle fall når det gjelder norske behandlingssteder i land innenfor EØS-området. Parallelt med at bidragsordningen vurderes, arbeider imidlertid departementet med en ny generell refusjonsordning for helsetjenester som er mottatt i andre EØS-land. Den nye refusjonsordningen omfatter blant annet fysioterapi som gis utenfor sykehus. Det vil i løpet av våren bli fremmet en lovproposisjon for Stortinget om dette.