Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:905 (2008-2009)
Innlevert: 19.03.2009
Sendt: 19.03.2009
Besvart: 27.03.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Undertegnede er kjent med at pasienter med tarmkreft ikke får refundert enkelte legemidler. Dette er kostbare legemidler som man selv må dekke, noe som medfører store økonomiske belastninger for den enkelte.
Kan statsråden redegjøre for hvorfor, Zolinza, Tarceva og Sodium Phenylbutyrate ikke gis refusjon knyttet til tarmkreft, og vil han eventuelt sørge for at det gis refusjon for disse legemidlene?

Begrunnelse

Undertegnede er kjent med pasienter med tarmkreft ikke får refundert enkelte legemidler. Dette er kostbare legemidler som man selv må dekke, noe som medfører store økonomiske belastninger for den enkelte.
Undertegnede viser videre til at man er kjent med at argumentasjon som brukes, blant annet hos NAV, er at det ikke er økonomisk rom for å gi refusjon for disse legemidlene.
Undertegnede er av den oppfatning at Norge må prioritere å gi sine innbyggere den beste medisinen, uavhengig om dette er kostbare legemidler eller ikke. Det bes derfor om statsrådens redegjørelse knyttet til de nevnte legemidlene, samt en vurdering knyttet til om han vil endre praksisen av refusjon vedrørende disse.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: For at et legemiddel skal kunne selges i Norge, må det som hovedregel ha markedsføringstillatelse. Det er produsenten av legemidlet som søker om dette, og det er Statens legemiddelverk som eventuelt gir markedsføringstillatelse. Det stilles krav til dokumentasjon av legemidlets effekt, sikkerhet og produksjonskvalitet. Det legges videre vekt på vurderinger av hvorvidt den positive effekten av et legemiddel veier opp for eventuelle bivirkninger. Markedsføringstillatelsen er videre knyttet opp mot en eller flere bestemte medisinske bruksområder (indikasjoner), basert på den kliniske dokumentasjonen som ligger til grunn for søknaden. Godkjenningsordningen er viktig for å sikre målsetningen om at befolkningen skal ha tilgang til sikre og effektive legemidler.

Ingen av de tre nevnte legemidlene i representantens spørsmål har tarmkreft som godkjent medisinsk bruksområde, verken i Norge, øvrige land som deltar i det europeiske legemiddelsamarbeidet eller i USA. To av legemidlene har markedsføringstillatelse i Norge, men for andre bruksområder. I følge Statens legemiddelverk er det i Norge ikke søkt om å gjøre kliniske studier for noen av de tre legemidlene på tarmkreft.

For at et legemiddel skal få forhåndsgodkjent refusjon i Norge må det, i tillegg til å ha markedsføringstillatelse, oppfylle de faglige kriteriene for forhåndsgodkjent refusjon. Det innebærer bl.a. at legemidlet må ha vitenskapelig godt dokumentert og klinisk relevant virkning for den aktuelle pasientgruppen, og at kostnaden ved bruk av legemidlet må stå i et rimelig forhold til den behandlingsmessige verdien – det må være kostnadseffektivt. Et av målene med refusjonsordningen for legemidler er å gi samfunnet verdier for pengene, det vil si at fellesskapet skal refundere utgifter til legemidler som gir sikker helsegevinst for pasienten og har god effekt i forhold til kostnadene.

Det er ikke dokumentert at kravene til forhåndsgodkjent refusjon er oppfylt for noen av de tre legemidlene til behandling av tarmkreft.

Under gitte forutsetninger kan også legemidler uten markedsføringstillatelse refunderes etter ordningen med individuell refusjon. Ifølge HELFO (tidligere NAV) er det per i dag ikke mottatt søknader om slik refusjon for noen av disse legemidlene for indikasjonen tarmkreft.

Også for legemidler hvor utgiftene dekkes av helseforetakene er det et minimumskrav at det forligger effektdokumentasjon og tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag.

Det er utarbeidet flere nasjonale handlingsprogrammer på kreftområdet som skal ivareta at pasienter får lik tilgang til legemidler for ulike krefttyper. Dette er et sett med anbefalinger for hele behandlingsforløpet for ulike krefttyper. Her blir legemidler vurdert av fagmiljøet før det tas inn i handlingsprogrammene. Det er etablert rutiner for hvordan nye legemidler eller nye indikasjoner for legemidler håndteres som ledd i vurderingen av om legemidlene skal inn i handlingsprogrammene med de relevante indikasjonene. Kost/nyttevurderinger etter de føringer som Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har lagt, er en del av den vurderingen som gjøres når ny behandling skal vurderes opp mot etablert behandling. De omtalte legemidlene er ikke i handlingsprogrammene for tynntarmskreft eller magekreft.

Handlingsprogrammet for tykktarmskreft er under utarbeidelse, men disse legemidlene har som nevnt ikke denne indikasjonen.

Jeg presiserer at norske retningslinjer for behandling av tarmkreft stort sett er sammenfallende med retningslinjer fra resten av Europa og ledende amerikanske sentra.