Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:906 (2008-2009)
Innlevert: 19.03.2009
Sendt: 19.03.2009
Besvart: 03.04.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Den nye regelen om tilbakeføring av underskudd mot tidligere overskudd i selskaper, kan ikke anvendes i konsernforhold hvor et morselskap heleier flere datterselskaper og hvor et selskaps underskudd ikke kan avregnes mot overskudd i et annet. Det blir da organisasjonsstrukturen som er avgjørende for hvem som kan tilbakeføre underskudd, og dette virker konkurransevridende og belastende for enkeltselskaper.
Vil statsråden sørge for at tilbakeføringsregelen også blir gjort gjeldende for konsernforhold?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Bestemmelsene om midlertidig adgang for aksjeselskaper mv til å tilbakeføre underskudd for inntektsårene 2008 og 2009 til fradrag i inntekten for tidligere år, jf. skatteloven §§ 16-60 flg., ble foreslått i forbindelse med tiltakspakken som ble lagt fram av Regjeringen 26. januar i år. Tiltakspakken skal som kjent bidra til å bekjempe økende arbeidsløshet og å dempe virkningene av den internasjonale finanskrisen på norsk økonomi. Formålet med tilbakeføringsordningen er å motvirke at bedrifter som har vist seg lønnsomme blir lagt ned på grunn av midlertidige problemer for eksempel knyttet til mangel på likviditet.

Tilbakeføringsordningen er et midlertidig tiltak. Gjennomføringen skjer etter en enkel modell der selskapene automatisk får et skattefradrag ved likningen for 2008 og 2009 på grunnlag av årets underskudd, begrenset til inntekten for de to foregående årene. Verdien av fradraget utbetales som et kontanttilskudd. I det alt vesentlige får tiltaket bare midlertidig effekt for bedriftene, fordi det blir mindre underskudd til framføring, og dermed økt skatt når selskapet igjen går med overskudd. Over tid vil den reelle skatteletten for selskapene i hovedsak bestå av rentefordelen ved en endret tidfesting sett i forhold til gjeldende regler for framføring av underskudd.

Det er innført en tidsbegrensning slik at underskudd bare kan tilbakeføres i inntekt for det foregående og det nest foregående året. Det er videre satt en beløpsgrense for tilbakeføringen på 20 mill. kroner per underskuddsår. Begrensningene innebærer at ordningen i noen grad framstår som sjablongmessig, noe som kan slå ulikt ut for ulike bedrifter. Dette må ses i sammenheng med at ordningen i det vesentlige får midlertidig effekt for bedriftene, og at ordningen skal kunne gjennomføres etter en enkel modell med virkning allerede for inntektsårene 2008 og 2009. Blant annet av tekniske og administrative grunner ville det vært svært vanskelig å etablere en generell og ubegrenset adgang til tilbakeføring av underskudd i 2008 og 2009. Tiltaket anses likevel som treffsikkert i å styrke levedyktige selskaper som i den aktuelle konjunktursituasjonen midlertidig ikke er i stand til å gå med overskudd.

Som påpekt i spørsmålet fra representanten Flåtten kan organiseringen av virksomheten i konsernforhold få betydning for i hvilken grad den midlertidige tilbakeføringsordningen for underskudd får anvendelse. Overskudd i et selskap kan reduseres med underskudd i et konsernforbundet selskap gjennom ordningen med konsernbidrag etter skatteloven §§ 10-2 til 10-4. Et konsernselskap som har underskudd i 2008 kan altså utlikne det mot overskudd i et annet konsernselskap. Det innebærer at det er mulig å nyttiggjøre seg underskuddet i 2008. Underskudd i et selskap kan imidlertid ikke tilbakeføres i overskudd i et konsernforbundet selskap for et tidligere år etter den midlertidige tilbakeføringsordningen etter skatteloven §§ 16-60 flg. I likhet med de øvrige begrensningene i tilbakeføringsordningen kan dette innebære at ordningen får ulik betydning for ulike bedrifter. Dette må aksepteres i en midlertidig, sjablongpreget ordning som skal innføres etter en enkel modell med automatisk skattefradrag for underskudd, og som over tid i hovedsak bare får effekt for bedriftene i form av rentefordelen ved endret tidfesting.

Jeg tilføyer at ved underskudd innebærer også konsernbidrag, i likhet med tilbakeføringsfradrag, at underskuddet reduserer konsernets samlede skatt allerede for underskuddsåret. Forskjellen ligger i at ved konsernbidrag er det overskuddet samme år i et annet selskap som bærer fradragsvirkningen, mens det ved tilbakeføringsfradrag er overskuddet et tidligere år i samme selskap som bærer fradragsvirkningen. De skattemessige virkninger av konsernbidrag (inntektsreduksjon for yteren og underskuddsreduksjon for mottakeren) inntrer for inntektsåret selv om beslutning og faktisk gjennomføring av bidraget først skjer i forbindelse med årsoppgjøret og selvangivelsene etter inntektsårets utgang. Også handlefriheten ved konsernbidrag er dermed sammenliknbar med tilbakeføringsfradraget. For et konsern ville en utvidelse av ordningen med tilbakeføringsfradrag, det vil si på tvers av selskapsgrensene, i hovedsak bare være av praktisk betydning under relativt spesielle forutsetninger. Disse forutsetningene går ut på at konsernet under ett må gå med overskudd det første året og under ett med underskudd det neste året, og at overskuddene i det første året må ligge i andre selskaper enn der underskuddene neste år ligger. Da vil verken konsernbidrag eller tilbakeføringsfradrag etter gjeldende regler være aktuelt for konsernet. En slik situasjon for enkelte konserner kan likevel ikke begrunne at ordningen med tilbakeføringsfradrag kompliseres sterkt med en utvidelse på tvers av selskapsgrensene.

På bakgrunn av det ovennevnte vil jeg ikke ta initiativ til å utvide tilbakeføringsordningen i konsernforhold.