Ib Thomsen (FrP): Mener statsråden at det er heldig at kommunene avgrenser sitt erstatningsansvar innenfor avtalerettens område for skade forvoldt mot abonnenter innenfor vann og avløpssektoren?
Begrunnelse
En rekke kommuner endrer i disse dager vann- og avløpsreglementene for abonnentene ved å legge inn en bestemmelse om ansvarsbegrensning for skader forvoldt mot andre som skyldes feil på kommunens anlegg.
Mens man etter Forurensningsloven nu har fått lovfestet et objektivt ansvar overfor skadelidte utenfor kontrakt, har høyere rettsinstanser godtatt en ansvarsbegrensning innenfor kontrakt i to nylige rettsavgjørelser fra henholdsvis Stavanger og Fredrikstad.
Selv om man her er innenfor kontrakt, og dermed formelt sett tiltrår disse leveringsvilkår av egen fri vilje, er en slik betraktning om fri vilje og avtalefrihet illusorisk, enn så lenge som kommunen er monopolist på og leverandør av disse tjenestene samtidig som man de fleste steder opererer med en tilknytningsplikt. Følgelig vil ikke en slik ansvarsfraskrivelse kunne anses for å være tiltrådt som et utslag av fremforhandling av avtalevilkårene, men være et avtalevilkår diktert av den sterke part i avtaleforholdet.
Formodningsvis motiveres kommunene til å påberope seg en slik ansvarsbegrensning for å holde assuransekostnadene nede på sitt eget anlegg. En konsekvens av dette kan fort bli at de kommuner som har dårligst kommuneøkonomi og dermed ofte mest nedslitt anlegg, er de samme kommunene som lemper assuransekostnadene over på abonnentene gjennom en slik ansvarsfraskrivelse.
Innenfor et system hvor denne sektoren er ment å være selvfinansierende kan dette oppfattes som urimelig av mange.
Jeg tar til etterretning at KS har anbefalt sine medlemmer å legge inn en slik bestemmelse om ansvarsbegrensning i sine reglementer, følgelig er det grunn til å tro at mange kommuner vil følge etter Stavanger og Fredrikstad i fremtiden.