Skriftlig spørsmål fra Ib Thomsen (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:909 (2008-2009)
Innlevert: 19.03.2009
Sendt: 19.03.2009
Rette vedkommende: Miljø- og utviklingsministeren
Besvart: 26.03.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Ib Thomsen (FrP)

Spørsmål

Ib Thomsen (FrP): Mener statsråden at det er heldig at kommunene avgrenser sitt erstatningsansvar innenfor avtalerettens område for skade forvoldt mot abonnenter innenfor vann og avløpssektoren?

Begrunnelse

En rekke kommuner endrer i disse dager vann- og avløpsreglementene for abonnentene ved å legge inn en bestemmelse om ansvarsbegrensning for skader forvoldt mot andre som skyldes feil på kommunens anlegg.
Mens man etter Forurensningsloven nu har fått lovfestet et objektivt ansvar overfor skadelidte utenfor kontrakt, har høyere rettsinstanser godtatt en ansvarsbegrensning innenfor kontrakt i to nylige rettsavgjørelser fra henholdsvis Stavanger og Fredrikstad.
Selv om man her er innenfor kontrakt, og dermed formelt sett tiltrår disse leveringsvilkår av egen fri vilje, er en slik betraktning om fri vilje og avtalefrihet illusorisk, enn så lenge som kommunen er monopolist på og leverandør av disse tjenestene samtidig som man de fleste steder opererer med en tilknytningsplikt. Følgelig vil ikke en slik ansvarsfraskrivelse kunne anses for å være tiltrådt som et utslag av fremforhandling av avtalevilkårene, men være et avtalevilkår diktert av den sterke part i avtaleforholdet.
Formodningsvis motiveres kommunene til å påberope seg en slik ansvarsbegrensning for å holde assuransekostnadene nede på sitt eget anlegg. En konsekvens av dette kan fort bli at de kommuner som har dårligst kommuneøkonomi og dermed ofte mest nedslitt anlegg, er de samme kommunene som lemper assuransekostnadene over på abonnentene gjennom en slik ansvarsfraskrivelse.
Innenfor et system hvor denne sektoren er ment å være selvfinansierende kan dette oppfattes som urimelig av mange.
Jeg tar til etterretning at KS har anbefalt sine medlemmer å legge inn en slik bestemmelse om ansvarsbegrensning i sine reglementer, følgelig er det grunn til å tro at mange kommuner vil følge etter Stavanger og Fredrikstad i fremtiden.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Kommunene eier og forvalter store deler av vann- og avløpsanleggene. Etter forurensningsloven § 25 kan kommunen kreve full dekning av kostnader til drift og vedlikehold av sine anlegg gjennom avløpsgebyrer, jf. lov om kommunale vass- og kloakkavgifter. Innenfor rammen av lov og forskrifter bestemmer kommunepolitikerne hvilke vilkår som skal gjelde for tilknytning til anlegget og hvordan risikoen for ulike hendelser skal fordeles mellom kommunen og abonnentene.

Enkelte kommuner har bestemt at de ikke skal være ansvarlige for skader som forvoldes i visse situasjoner. Dette kan blant annet være skader som skyldes unormalt mye nedbør. I disse tilfellene vil abonnenten selv kunne vurdere behovet for å forsikre seg for tilfeller av oversvømmelse. Kommunen har for øvrig risikoen for at ledningsnettet ellers er i god nok stand og har tilstrekkelig kapasitet.

Dersom kommunen tar risikoen også for ekstremhendelser som for eksempel oversvømmelser ved unormalt mye nedbør, vil dette gi økte kostnader for kommunen som vil måtte dekkes inn gjennom de kommunale gebyrene etter forurensningsloven § 25. Det er ikke gitt at dette vil bli en rimeligere løsning for abonnentene.

Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal gjennomføre en offentlig utredning om Norges sårbarhet og tilpasningsbehov som følge av klimaendringene. Utvalget skal gjøre en gjennomgang av hvilken risiko klimaendringene representerer på ulike samfunnsområder, og med særlig fokus på blant annet fysisk infrastruktur. Konsekvenser for vann- og avløpssektoren vil være blant områdene som skal gjennomgås. På bakgrunn av gjennomgangen skal utvalget anbefale virkemidler og tiltak for å redusere samfunnets sårbarhet og styrke tilpasningsevnen. Utvalgets rapport skal legges frem innen 1. november 2010. Regjeringen vil på bakgrunn av rapporten vurdere behovet for tiltak i avløpssektoren, herunder endringer i ansvarsforhold og regelverk.