Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:910 (2008-2009)
Innlevert: 19.03.2009
Sendt: 19.03.2009
Besvart: 26.03.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Mange grunneiere i jord- og skogbruket har behov for å utvikle tilleggsnæringer på sine eiendommer for å kunne skape et bedre inntektsgrunnlag. Utnyttelse av utmarksområder er ofte sentralt i en slik utvikling. Mange mener imidlertid at plan- og miljømyndighetene legger for store begrensinger på slik utnyttelse og er lite utviklingsorienterte.
Hva gjør statsråden for å sikre at plan- og miljømyndighetene bidrar positivt til lokal næringsutvikling?

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Jeg er enig i at det er viktig å sikre muligheten for å utvikle tilleggsnæringer i jord- og skogbruket. Dette må imidlertid gjøres etter en nærmere vurdering der også andre interesser og hensyn ivaretas. I praksis foretas avveiningen gjennom planleggingen etter plan- og bygningsloven. Det er kommunene som har ansvaret for planleggingen, og herunder å legge til rette for næringsutvikling i kommunen. Kommunene skal samarbeide med fylkesmenn og fylkeskommuner, som har ansvaret for å sikre at nasjonale og viktige regionale interesser blir ivaretatt.

Det har de siste årene vært satt fokus på utviklingen av tilleggsnæringer til landbruket. Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet utga i 2004 en felles veileder som klargjorde og utvidet landbruksbegrepet etter plan- og bygningsloven, og som også viste mulighetene for å tilrettelegge for annen næringsvirksomhet i tilknytning til landbrukseiendommer. I den nye plandelen av plan- og bygningsloven er den samme tolkningen lagt til grunn, og virkemidlene for å tilrettelegge for næringsvirksomhet er videreført.

Det er også viktig at distrikter med verneområder får mulighet til å utnytte sine naturområder økonomisk, til lokal næringsutvikling og turisme. Det finnes mange muligheter til å få inntekter på aktiviteter knyttet til verneområder og andre viktige naturområder. Jeg har derfor startet et verdiskapingsprogram for naturarven ”Naturen som verdiskaper” som skal bidra til positiv utvikling i kommuner med verneområder.

Programmet startet i 2009 med et budsjett på ti millioner kroner, og vil gå i fem år. Utviklingspotensialet er stort, derfor har Kommunal- og regionaldepartementet også bidratt til verdiskapingsprogrammet. Regjeringen ser på dette som en viktig mulighet for distrikts-Norge.

Jeg ønsker å støtte lokale prosjekter, som bruker naturarven til å skape verdier i distriktene. Prosjektene skal vise fram vår unike natur og bedre mulighetene for å bruke naturen til næringsutvikling og turisme, uten å ødelegge den. Målet er å støtte ideer og nyskaping, som skaper gode opplevelsesprodukter. Programmet skal også bidra til å bedre samarbeidet om planlegging og forvaltning innenfor og utenfor verneområdene. Slik kan naturvernet bidra til at distriktene får flere bein å stå på.

En stor del av midlene skal brukes til å legge til rette for økonomisk verdiskaping i form av varer og tjenester, som guidede turer, flere besøkende, lengre opphold, flere overnattinger i randsonene til verneområdene, omsetting av lokal mat og utvikling av pakketurer. Også kulturminner og tilbud utenfor verneområdene, som lokale kulturtilbud, kan være en del av verdiskapingen.