Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:914 (2008-2009)
Innlevert: 20.03.2009
Sendt: 20.03.2009
Besvart: 26.03.2009 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Det forventes underskudd av norsk lammekjøtt. Samtidig foreligger det planer om å samle flere, mindre besetninger i større fjøs vinterstid, for å øke verdiskapingen og opprettholde kulturlandskapet. Blant annet i Valle kommune. Regelverket vil definere dette som en besetning og det gis ikke tilskudd for flere enn 300 vinterforede sau.
Vil statsråden endre regelverket og legge til rette for samdrift på sau, eksempelvis ved at tilskudd for besetningene blir opprettholdt for den del av driften som ikke oppnår stordriftsfordeler?

Begrunnelse

Statens landbruksforvaltning melder om at det forventes underskudd av lammekjøtt til påske, og tollen settes ned fra 2. mars for å dekke etterspørselen utover våren.
Kjøttproduksjonen har ikke vært høy nok de seneste år. Jeg er for eksempel kjent med at tallet på vinterfora sau i Valle kommune i Setesdal har gått ned fra 6000 til 3000 på 10 år, og det meldes om kulturlandskap som gror igjen og generasjonsskifter som uteblir. Dette er et godt bilde på situasjonen i store deler av landet. I en slik situasjon er det viktig å se på flere virkemidler for å få produksjonen opp, og for å legge til rette for de bøndene som ønsker å satse.
I Valle ønsker en gruppe samarbeidende bønder å samles om et stort samdriftsfjøs. Formålet med samarbeidet er å gjøre det enklere og sikrere å drive med sau, og i tillegg lettere å lykkes med produksjon av nisjeproduktet fordi man vil ha bedre muligheter til å garantere leveranser.
Denne gruppen bønder opplever imidlertid ikke at det er lagt til rette for en satsing på samdrift.
Et tilskudd som utbetales på bakgrunn av at samdriften regnes som én fjøsenhet blir svært lavt, i motsetning til et tilskudd som utbetales på bakgrunn av at hver sauebonde har sin besetning.
Hva slags reduksjon i tilskudd som bør følge av effektiviseringsgevinster kan diskuteres; det samme kan den konkrete utformingen av regelverket, men et regelverk som "straffer" samarbeid og samdrift på sau bør revideres.
Samdriftsfjøs vil kunne gi en rasjonell drift på sau om vinteren, og dermed gi norsk saueproduksjon og norske sauebønder nye muligheter for moderne driftsformer. Samdriftsfjøs for sau kan også gi gevinster i forhold til dyrevelferd.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Jeg vil innledningsvis understreke at jeg er enig med representanten Torbjørn Hansen i at det er viktig å øke produksjonen i norsk sauehold. Vi må ha en klar målsetting om at vi kan forsyne det norske markedet med nok sau- og lammekjøtt, da selvsagt med forbehold om de internasjonale importkvoteforpliktelsene vi har inngått.

Nortura har nå i mars kommet med justerte prognoser som viser et underskudd på 1.500 tonn sau/lam i 2009 i forhold til norskprodusert vare og fastlagt kvoteimport. Jeg vil imidlertid minne om at når en vurderer markedsbalansen, kan man ikke isolert kun vurdere endringer i samlet tilførsel. Vi må også ta hensyn til den økningen vi har hatt i kjøttforbruket i Norge.

Hovedtiltaket for å øke produksjonen er å forbedre de økonomiske rammevilkårene for produksjon av sau/lam. Det var en alt for dårlig utvikling i de økonomiske rammevilkårene for jordbruket før nåværende regjeringen tok over. Jeg vil derfor trekke fram den satsingen som den nåværende regjering har gjort ved jordbruksoppgjørene i 2006-2008 for spesielt å bedre økonomien i det grovfôrbaserte husdyrholdet. Økningene i målprisene for kjøtt av sau/lam, samt vesentlige økninger i tilskuddssatsene for saueholdet, har gitt betydelige økninger i inntektsmulighetene for foretak med slik produksjon.

Ved de siste års jordbruksoppgjør har regjeringen gjennomført tiltak for å styrke økonomien hos både små og midlere/større besetninger i saueholdet. Alle er viktige for å bidra til å ivareta kulturlandskapet, samtidig som den nødvendige volumøkning i produksjonen i stor grad må skje gjennom økt driftsomfang hos de midlere/større besetningene.

Når det gjelder utviklingen i rammevilkårene for norsk sauenæring, vil jeg gjerne vise til Bondebladet av 12. mars i år. Overskriften på en to-siders artikkel der var sitat fra en regnskapsfører i Rogaland om 2008 som et ”Kjempeår for sauebonden”, med beskrivelse av stor framgang i økonomien i saueholdet.

De bedrede rammevilkårene for saueholdet og rom for å øke omsatt kvantum norsk sau/lam i markedet innebærer gode muligheter for økte inntekter til norsk sauenæring. Det vil likevel kunne ta noe tid før vi får full effekt av de tiltakene vi allerede har satt i verk. Dette er en biologisk produksjon, og det tar derfor tid å øke antall mordyr med påfølgende økt antall dyr til slakt.

Høyre har lagt fram alternativt budsjett for 2009 med et kutt på 2 milliarder kroner på bevilgningene over jordbruksavtalen. Jeg vil understreke at kutt i midlene over jordbruksavtalen vil kunne gi særlig negative utslag for sauehold, fordi en stor del av totalinntekten til sauenæringen kommer fra tilskudd over jordbruksavtalen.

Når det gjelder samarbeidsløsninger i jordbruket, ser jeg på det som positivt og nødvendig både innenfor saueholdet og mer generelt. Det har imidlertid over mange år vært et hovedprinsipp for hele produksjonstilskuddsystemet at utmålingen av tilskuddene skal bidra til forsvarlige økonomiske rammevilkår for foretak av ulik størrelse. Strukturen i tilskuddene er innrettet for å kompensere for skalaulemper for foretak med lite/midlere driftsomfang.

Hovedkostnader i produksjonen vil være knyttet til bygninger og arbeidskraft. Med en stor felles driftsbygning og mulighet for betydelig reduksjon i arbeidsinnsatsen gjennom stor grad av samarbeid om den daglige drifta, vil det dermed ikke lenger være grunnlag for å utbetale tilskudd som om hver enkelt dyreeier drev separate foretak. Denne konklusjonen forsterkes av det forhold at redusert arbeidsinnsats i husdyrholdet, innebærer at frigjort arbeidstid kan nyttes til inntektsgivende arbeid i andre næringer.

Fjerning av overnevnte hovedprinsipp ville for større foretak gi overkompensasjon i forhold til de faktiske produksjonskostnadene. Avvikling av prinsippet om redusert tilskuddsutmåling ved driftsfellesskap ville innebære at andre større foretak som drives av en brukerfamilie alene, ville komme dårligere ut enn de som etablerer former for driftsfellesskap. Jeg må også tilføye at praktisering av et skille mellom ulike foretakstyper på denne måten, over tid ville gi betydelige forvaltningsutfordringer.

I spørsmålet er det også tatt opp muligheten for å endre regelverket for produksjonstilskudd og legge til rette for samdrift på sau, ”eksempelvis ved at tilskudd for besetningene blir opprettholdt for den del av driften som ikke oppnår stordriftsfordeler”. Denne del av driften må forstås som den del av produksjonen som skjer utenfor fjøset, dvs. beiteperioden.

Jeg vil her vise til at beitetilskuddene gis med samme sats per dyr uavhengig av driftsform, slik at det allerede gis likt tilskudd for saueholdet i beiteperioden.

Avslutningsvis vil jeg framholde at den landbrukspolitikk som regjeringen står for bidrar til økt lønnsomhet i saueholdet, noe som er nødvendig for å øke produksjonen av lammekjøtt i Norge. Jeg konstaterer at representanten Torbjørn Hansen deler mitt engasjement og min målsetting om å dekke det norske markedet for lammekjøtt med norsk vare, og jeg imøteser Høyres videre bidrag til å oppfylle dette målet.