Skriftlig spørsmål fra Gunnar Kvassheim (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:927 (2008-2009)
Innlevert: 23.03.2009
Sendt: 24.03.2009
Besvart: 31.03.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Gunnar Kvassheim (V)

Spørsmål

Gunnar Kvassheim (V): Helse- og omsorgsministeren har slått fast at regjeringens politikk innenfor stråling fra trådløse nettverk, mobilmaster og liknende bygger på føre-var-prinsippet.
Vil statsråden merdvirke til at dette også blir gjennomført i praksis, slik det blant annet legges opp til innefor EU?

Begrunnelse

En føre-var-tilnærming baserer seg på at man fatter beslutninger uten å vente på all nødvendig dokumentasjon ved at man tar høyde for usikkerheten knyttet til mulige negative effekter på helse og miljø. Innenfor EU arbeides det med å gjennomføre en føre-var-politikk med følgende utgangspunkt. Først gjennomføres det en faglig risikovurdering basert på ulik kunnskap. Denne vurderingen gjøres på en transparent måte, og ulike syn skal bli presentert. Deretter gjennomføres det en uavhengig risikohåndtering basert på risikovurderingen, hvor man fra politisk hold tar beslutninger om hvordan risikoen skal håndteres. Deretter skal risikoen og hvordan denne håndteres kommuniseres ut til publikum.
Fra flere hold pekes det på at denne tilnærmingen ikke er gjennomført i Norge. Det skal ikke finnes en nyere risikovurdering av potensielle farer ved stråling fra trådløse nettverk, og denne prosessen skal heller ikke være gjennomført transparent, og ulike syn fremkommer ikke.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Ifølge Statens strålevern er oppvarming av kroppsvev eneste dokumenterte effekt for denne type eksponering og kalles termisk effekt. Hvis eksponeringen blir høy nok, vil elektro-magnetiske bølger gi oppvarming av kroppsvev. Grenseverdiene er satt med store sikkerhetsmarginer og tillater kun en økning av kroppstemperatur på 0,02 grader celsius. EU anbefaler de samme grenseverdiene som vi har i Norge.

En problemstilling er om langvarig eksponering fra svake felt lavere enn grenseverdien kan føre til andre helseskader eller plager, uavhengig av oppvarming. Dette kalles ikke-termiske effekter. Ifølge Strålevernet foreligger det ikke dokumentasjon for at slik eksponering fører til negative helseeffekter for mennesker til tross for at et er forsket intensivt på dette i lang tid. Dette er resultatet til tross for at det er forsket intensivt på dette i lang tid.

Ifølge strålevernforskriftens § 26 skal ”All eksponering holdes så lavt som praktisk mulig”. Målinger utført av Post- og teletilsynet og Statens strålevern viser at eksponeringen fra mobilmaster ligger 100 -1000 ganger under grenseverdiene, mens eksponeringen fra trådløst nettverk ligger enda lavere. På bakgrunn av dette er det ikke riktig at vi ikke gjennomfører føre-var-prinsippet i praksis i Norge.

Vi skal nå nedsette en ekspertgruppe som skal se på kunnskapsstatus og forvaltnings-praksis i forbindelse med høyfrekvente felt fra ulike kilder som trådløse nettverk og ulike andre basestasjoner. Denne gruppen vil gi en faglig risikovurdering på en transparent måte som vil danne grunnlag for hvordan dette feltet skal forvaltes best mulig. En slik gruppe vil bestå av personer fra ulike fagmiljøer med relevans til problemstillingen. Det vil også være naturlig at denne gruppen tar stilling til føre-var-prinsippet knyttet til denne problemstillingen, inklusiv hvordan andre land forholder seg til dette området.