Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:930 (2008-2009)
Innlevert: 23.03.2009
Sendt: 24.03.2009
Besvart: 30.03.2009 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Det vurderes å invitere Rebyia Kadeer til Norge. Hun leder uigurenes frihetskamp fra sitt eksil i USA. Hun fikk Rafto-prisen i 2004. Kadeer var sist i Norge i april 2008 og fikk da et møte i Utenriksdepartementet, men bare på embetsnivå.
Hvis det lykkes å få henne til Norge igjen, på hvilket nivå i Utenriksdepartementet vil hun kunne påregne et møte?

Begrunnelse

Det bes om at departementet grunngir sitt svar i lys av begrunnelsen under.
Uigurenes menneskerettigheter blir brutt på en systematisk, grov og omfattende måte av kinesiske myndigheter. Uigurer utsettes for politisk undertrykkelse, religiøs forfølgelse, diskriminering på arbeidsmarkedet, innen utdanningssektoren og i helsevesenet. De lider under manglende ytrings- og pressefrihet - og begrenset bevegelsesfrihet, vilkårlige arrestasjoner og varetekt. Dertil kommer tvangsforflytning av uigurkvinner mellom 16 og 25 år til østkysten av Kina. Samtidig tilbys kinesere gunstige betingelser og gode jobber for å bosette seg i uigurenes område. Blant uigurene er det massearbeidsledighet. Kinas mål synes å være å undergrave uigurenes religion, språk og tradisjoner og gjøre gode han-kinesere av dem.
Situasjonen har forverret seg betydelig for uigurene i senere år.
Et stort problem for dem er at de konsekvent havner i skyggen av tibetanernes frihetskamp. Den får verdensomspennende oppmerksomhet, mens de færreste har hørt om uigurenes lidelser. Et siktemål med et nytt besøk fra Kadeer vil være å bidra til mer oppmerksomhet omkring uigurenes situasjon.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Regjeringen er opptatt av situasjonen til etniske minoriteter i en rekke land, herunder de muslimske uighurene i Xinjiang, Kina. Representanten viser til at de muslimske uighurene har det svært vanskelig. Vi forstår denne beskrivelsen. Situasjonen i Xinjiang gir grunn til bekymring, og det har blitt verre de siste årene. Blant annet som følge av kinesiske myndigheters frykt for og reaksjon på fremveksten av islamsk fundamentalisme i Sentral-Asia og den internasjonale kampen mot terrorisme siden 11. september 2001. Fra norsk side har vi uttrykt bekymring for at kampen mot terrorisme kan medføre at myndighetene slår hardt ned på fredelig politisk virksomhet.

Rebiya Kadeer er en sentral talsperson for uighurene. Hun har flere støttespillere i Norge, blant annet som følge av tildelingen av Rafto-prisen i 2004. Engasjerte enkeltpersoner og organisasjoner i Norge kan bidra til å rette søkelyset på utfordringene i Xinjiang. Det er positivt. Dersom Kadeer kommer til Norge og ønsker en samtale med Utenriksdepartementet, vil vi vurdere dette når henvendelsen kommer. Vi har som kjent møtt henne flere ganger.

La meg for øvrig understreke at etniske minoriteter er et fast tema i Norges menneskerettighetsdialog med Kina, og var også på dagsorden da statssekretær Johansen møtte sin motpart i Beijing i oktober i fjor. Han ga da uttrykk for vår bekymring for etniske minoriteter i Kina. Under menneskerettighetsdialogen er det en egen arbeidsgruppe med norske og kinesiske eksperter som diskuterer spørsmål vedrørende etniske minoriteter. Norske eksperter deler da sine erfaringer om hvordan språk, kultur, religion og andre minoritetskjennetegn kan ivaretas. Det norske budskapet er at minoriteters menneskerettigheter må respekteres.

Norge bruker flere kanaler for å fremme dette budskapet. I tillegg til samtaler med kinesiske myndigheter, bruker vi også internasjonale fora – herunder FN – til å rette søkelyset på bekymringsfulle forhold. I våre skriftlige spørsmål til Kina i forbindelse med Kinas universelle periodisk eksaminasjon i FNs Menneskerettighetsråd 9. februar i år, tok vi derfor også opp rettighetene til etniske minoriteter. Situasjonen i Xinjiang ble nevnt helt spesifikt. Vi vil følge opp temaet når det anses hensiktsmessig, og det vil være på dagsorden på neste runde av menneskerettighetsdialogen med Kina.

La meg avslutningsvis også nevne at Norge gjentatte ganger har tatt opp situasjonen til Kadeers sønn, Ablikim Abdiriyim, og andre medlemmer av hennes familie som har sittet fengslet. Ablikim Abdiriyims sak ble blant annet tatt opp i oktober i fjor i forbindelse med siste møte i menneskerettighetsdialogen med Kina.