Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:934 (2008-2009)
Innlevert: 23.03.2009
Sendt: 24.03.2009
Besvart: 03.04.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): The Wall Street Journal og The Heritage Foundation ("Index of Economic Freedom Rankings") plasserer Norge langt bak våre naboland når det gjelder økonomisk frihet. De aller fleste andre land i Nord-Europa som f.eks. Irland, Danmark, Sveits, UK, Nederland, Estland, Island, Luxemburg, Finland, Belgia, Østerrike, Tyskland og Sverige er langt bedre enn Norge på dette området. Norge ligger på 28. plass.
Hva vil finansministeren gjøre for at Norge blir blant de ti beste statene i verden innen økonomisk frihet?

Begrunnelse

The Wall Street Journal og The Heritage Foundation påpeker spesielt at det er det høye skatte - og avgiftsnivået som trekker Norge ned (50,3 %). Videre får Norge en lav score på frihet innen arbeidskraft / fleksibelt arbeidsmarked, bl.a. p.g.a. stive og rigide arbeidsreguleringer (48,6 %). En tredje faktor som trekker ned for stor offentlig administrasjon, offentlige inngrep og offentlig eierskap (50,5 %).
Det interessante i denne sammenheng er at Danmark scorer relativt høyt innen arbeidskraft, 99,4 % mot Norges 48,6 %, og Danmark topper seg med 99,9 % innen businessfrihet mens Norge ligger mer enn 10 % mindre, 88,1 %.
Danmark som er blant de ti beste i verden, ligger på en 8. plass med 79,6 poeng. Norge på 28. plass med 70,2 poeng.
Det er verd å merke seg at i 2000 la Danmark dårlige an enn Norge på rankingen, og på disse 8 årene har Danmark gått forbi Norge med solid margin.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Norge har, som andre nordiske land, lyktes i å kombinere utbygging av velferdsordninger og jevn inntektsfordeling med høy sysselsetting og god velstandsutvikling. Sammenliknet med andre OECD-land har Norge høy yrkesdeltakelse. Veksten i arbeidsproduktivitet (bruttoprodukt per timeverk) i Norge har også vært høyere enn for OECD-gjennomsnittet. De norske erfaringene illustrerer dermed at det er mulig å kombinere det nordiske ambisjonsnivået for skattefinansierte offentlige velferdsordninger med en velfungerende markedsøkonomi og økonomisk frihet.

Det er riktig at Norge rangerer høyt i internasjonale sammenlikninger av skatt som andel av BNP. Vi ligger imidlertid lavere enn både Sverige og Danmark, og på linje med land som Belgia, Frankrike og Finland (tall for 2006).

Regjeringen gikk til valg på å forsterke den norske velferdsmodellen og prioritere utbygging av fellesgoder framfor skattelettelser. Ved å bringe skattenivået tilbake til 2004-nivået og å si nei til nye skattelettelser har vi hatt grunnlag for å bruke mer penger på viktige formål som skole, helse og eldreomsorg. Vi mener den norske modellen med et høyt velferdsnivå og tilhørende skattenivå har vist seg robust til å møte den nåværende krisen i verdensøkonomien, og at vår modell gir mer stabilitet og mindre dramatiske svingninger enn land som i større grad har valgt å ha en mindre offentlig sektor og å holde skattene lavere som andel av BNP. I spørsmålet om økonomisk frihet for den enkelte er det et relevant poeng at skattene i Norge finansierer brede velferdsordninger og store overføringer som gir økonomisk frihet for mottakerne.

Representanten Rytman viser også til at Norge scorer lavt på indeksen for frihet for arbeidskraft/ fleksibelt arbeidsmarked. Arbeidsmarkedsreguleringen i de nordiske landene er utformet for å sikre de ansatte et tilstrekkelig vern samtidig som det legges til rette for fleksibilitet i arbeidsmarkedet. Oppsigelsesvernet i Norge er på linje med det i Sverige, men betydelig mindre strengt enn i for eksempel Frankrike, Spania og Portugal. Rangeringen fra The Heritage Foundation, som er en kjent tenketank på høyresiden i USA, viser at de landene som i tillegg til Danmark kommer høyest på listen over ”frihet i arbeidsmarkedet”, er Georgia, Tonga, Singapore, USA, Australia, Maldivene, New Zealand og Uganda.

En del av frihetsindeksene er basert på skjønnsmessige vurderinger. Jeg stiller meg noe undrende til at Norge gis en score på 60 på indeksene for ”finansiell frihet” og ”investeringsfrihet”, mens Danmark på begge gis en score på 90 og Sverige en score på 80. Vesentlige deler av finansmarkedsreguleringen er harmonisert som følge av EU/EØS-reglene. En stor offentlig eierandel i banksektoren er blant de forholdene som trekker Norges indeks for finansiell frihet ned. Staten skiller nøye mellom sine roller som regulator og eier, og eierskapet har dessuten vært utøvd i tråd med vanlige forretningsmessige prinsipper. Jeg vil tilføye at inneværende krise i verdensøkonomien med stor sannsynlighet vil medføre betydelig nasjonalisering av bankvesenet i flere land, og da kanskje spesielt i enkelte av de landene som har scoret høyt på økonomisk frihet slik det defineres av The Heritage Foundation.