Skriftlig spørsmål fra Martin Engeset (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:941 (2008-2009)
Innlevert: 24.03.2009
Sendt: 25.03.2009
Besvart: 03.04.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Martin Engeset (H)

Spørsmål

Martin Engeset (H): Hvordan mener statsråden det er rimelig at reglene for trekk i ledighetstrygd praktiseres når den arbeidsledige er folkevalgt og har en beskjeden årsgodtgjørelse som skal dekke alle oppdrag vedkommende deltar i som varaordfører?

Begrunnelse

Fra mitt hjemfylke Østfold har jeg fått en henvendelse fra varaordføreren i Våler kommune, Lena Risan, på bakgrunn av det hun opplever som urimelig trekk i ledighetstrygden.
Bakgrunnen for saken er at Lena Risan ble 100 % arbeidsledig fra 1. februar i år. Som varaordfører har hun hatt en årlig godtgjørelse på kr 19 000 som skal dekke alle oppdrag hun deltar på i egenskap av varaordfører. Fra Nav er hun blitt bedt om å føre opp/melde inn alle timer hun bruker på det politiske arbeidet, enten dette er lønnet eller ulønnet oppdrag. Eksempelvis opplever hun at deltagelse på møter, som alltid har vært ulønnet, som for eksempel styremøter i lokallaget og gruppemøter på kveldstid, får som resultat at hun trekkes i ledighetstrygden. Dette oppleves som svært urimelig. Problemstillingen blir da om dette er en korrekt anvendelse av regelverket, da en slik rigid tolkning av regelverket vil føre til at folkevalgte som blir arbeidsledige tvinges ut av sine folkevalgte verv av økonomiske grunner. Dette kan neppe ha vært intensjonen med regelverket.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Etter folketrygdloven § 4-3 annet ledd, er det et vilkår for rett til dagpenger at arbeidstiden er redusert med minst 50 prosent i forhold til arbeidstiden før ledigheten. Som arbeidstid regnes i henhold til graderingsreglene i folketrygdloven § 4-13 også annet utført arbeid eller andre aktiviteter enn den jobben man har mistet. Ethvert lønnet eller ulønnet arbeid eller aktivitet regnes med dersom det ikke er å anse som ren hobbyvirksomhet eller andre aktiviteter som det er gjort eksplisitt unntak for. Det er ikke gjort unntak for politiske verv.

I dagpengeregelverket er det et sentralt vilkår at dagpengemottakere skal være reelle arbeidssøkere og disponible for arbeidsmarkedet til enhver tid. Dagpengemottakeren skal være villig til å ta ethvert arbeid hvor som helst i Norge. Det er dette vilkåret som ligger bak prinsippet om at gradering (avkorting) av dagpenger skjer på grunnlag av tid medgått til andre aktiviteter, og ikke på grunnlag av for eksempel inntekt.

Det er med andre ord ikke slik at dagpengene avkortes krone mot krone mot inntekten fra vervet eller arbeidet, men etter den tiden som har medgått til slike andre aktiviteter. Dersom det medgår mye tid til aktiviteten, kan graderingsreglene føre til at vedkommende taper en stor del av dagpengene selv om godtgjøringen for vervet eller arbeidet er lav. De kan også medføre at vedkommende taper retten til dagpenger helt, fordi arbeidstiden er redusert med mindre enn 50 prosent.

Prinsippet om gradering mot tid kan slå uheldig ut for noen, i sær der aktiviteten er ulønnet eller svært lavt lønnet. Det kan tenkes andre måter å gradere/ avkorte på, men det er svært krevende å finne et graderingsprinsipp som aldri slår uheldig ut mot noen grupper. Regjeringens forslag om endring av kravet til arbeidstidsreduksjon fra 50 til 40 prosent ved permittering vil gjøre at flere kan få dagpengerettigheter.