Skriftlig spørsmål fra Ib Thomsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:944 (2008-2009)
Innlevert: 25.03.2009
Sendt: 25.03.2009
Besvart: 03.04.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Ib Thomsen (FrP)

Spørsmål

Ib Thomsen (FrP): Sett fra et politisk partis ståsted, så er det problematisk at folk som permitteres i sin sivile jobb, også må trekke seg fra sine folkevalgte verv i situasjoner hvor personer blir 50 % permittert.
Hvordan vurderer statsråden konkret slike tilfeller, som det kan komme flere av i tiden fremover, dersom ledigheten fortsetter å stige?

Begrunnelse

Personen det gjelder sitter i kommunestyret og i hovedutvalg for undervisning. Begge utvalgene har kveldsmøter, og har en møtegodtgjørelse mellom 500 og 600 kroner pr. møte. Dette er en godtgjørelse som skal dekke deltakelse i selve møtet (normalt 3–5timer), gruppemøte i forkant av møtet (2–3 timer) samt tiden det tar å sette seg inn i et sakskart, eventuelt kontakte involverte parter etc. Om dette da skal vurderes som et lønnet verv eller ikke, og om det skal føres på meldekortet.
Det er i hovedsak snakk om medlemmer i kommunestyret og i hovedutvalg, og det er godtgjørelsen fra disse vervene som vil velte det hele. Vedkommende har heller ikke lov til å si fra seg godtgjørelsen. Resultatet er at han må melde forfall i perioden han er permittert, eventuelt søke permisjon fra sine verv.
Jeg synes dette er svært uheldig. Dette dreier seg tross alt om folkevalgte verv som holder liv i demokratiet. Dette vil dessuten utelukkende ramme folk i privat sektor. Det kan virke som om det gis noe ulike svar om hvorvidt en som er permittert kan opprettholde godtgjørelse fra folkevalgte verv, uten å tape ytelser.
Eksempelet i dette tilfellet er en person som blir 50 % permittert. Vedkommende har fått beskjed et sted om at han da ikke kan ha noen andre inntekter, heller ikke møtegodtgjørelser. Et annet sted får han beskjed om at folkevalgte verv ikke regnes i denne sammenheng, og at han kan fortsette med disse.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Etter folketrygdloven § 4-3 annet ledd, er det et vilkår for rett til dagpenger at arbeidstiden er redusert med minst 50 prosent i forhold til arbeidstiden før ledigheten. Som arbeidstid regnes i henhold til graderingsreglene i folketrygdloven § 4-13 også annet utført arbeid eller andre aktiviteter enn den jobben man har mistet. Ethvert lønnet eller ulønnet arbeid eller aktivitet regnes med dersom det ikke er å anse som ren hobbyvirksomhet eller andre aktiviteter som det er gjort eksplisitt unntak for. Det er ikke gjort unntak for politiske verv.

I dagpengeregelverket er det et sentralt vilkår at dagpengemottakere skal være reelle arbeidssøkere og disponible for arbeidsmarkedet til enhver tid. Dagpengemottakeren skal være villig til å ta ethvert arbeid hvor som helst i Norge. Det er dette vilkåret som ligger bak prinsippet om at gradering (avkorting) av dagpenger skjer på grunnlag av tid medgått til andre aktiviteter, og ikke på grunnlag av for eksempel inntekt.

Det er med andre ord ikke slik at dagpengene avkortes krone mot krone mot inntekten fra vervet eller arbeidet, men etter den tiden som har medgått til slike andre aktiviteter. Dersom det medgår mye tid til aktiviteten, kan graderingsreglene føre til at vedkommende taper en stor del av dagpengene selv om godtgjøringen for vervet eller arbeidet er lav. De kan også medføre at vedkommende taper retten til dagpenger helt, fordi arbeidstiden er redusert med mindre enn 50 prosent.

Prinsippet om gradering mot tid kan slå uheldig ut for noen, i sær der aktiviteten er ulønnet eller svært lavt lønnet. Det kan tenkes andre måter å gradere/ avkorte på, men det er svært krevende å finne et graderingsprinsipp som aldri slår uheldig ut mot noen grupper. Regjeringens forslag om endring av kravet til arbeidstidsreduksjon fra 50 til 40 prosent ved permittering vil gjøre at flere kan få dagpengerettigheter.