Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:943 (2008-2009)
Innlevert: 25.03.2009
Sendt: 25.03.2009
Besvart: 01.04.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Vil statsråden ta initiativ til å kartlegge helseskadene til syke oljearbeidere fra Ekofisk og vurdere dem som gruppe?

Begrunnelse

Jeg ser med bekymring på de helseskadene som så mange av olje- og plattformarbeiderne har fått. Oljearbeidernes helsetilstand og skader bør bli vurdert som helhet og ikke bare undersøkt på individuell basis.
Det har vært for mange helseskader, uten at man har gjennomført en skikkelig helseundersøkelse. Det har vært påstander om tilsynelatende overhyppighet av kreft, og hvis dette stemmer så er det helt nødvendig at det undersøkes nærmere.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Innledningsvis ønsker jeg å understreke at det er bekymringsfullt når vi stadig hører om personer som står frem med plager de mener har en sammenheng med tidligere eksponering for kjemikalier i arbeidsmiljøet. Jeg mener dette gir grunn til å fremheve arbeidsgivers ansvar for å forebygge helseskader ved kjemisk og annen potensielt farlig arbeidsmiljøeksponering. Arbeidsgivere som håndterer kjemikalier i sin virksomhet må sette seg inn i hvilken skadeeffekt stoffene har og igangsette de nødvendige forebyggende tiltak. Samtidig har Norge et godt utbygd velferdssystem, med sentrale elementer som helsetjeneste og sosiale tjenester. Arbeidstakere som har en helseskade med sannsynlig årsakssammenheng til skadelig arbeidsmiljøeksponering kan ha krav på yrkesskadeytelser fra det offentlige og yrkesskadeerstatning, uansett hvilken sektor de arbeider innenfor. Det er viktig at de som mener seg skadet får den nødvendige oppfølging slik at de får de rettighetene de har krav på. I den sammenheng er det bl.a. viktig at arbeidstakere som mener seg skadet gjennom sitt arbeid i norsk petroleumsvirksomhet, det være seg på Ekofisk eller andre steder, i størst mulig grad får svar på hvilke kjemikalier de evt. er blitt utsatt for gjennom sitt yrke, samt tilbud om grundige utredninger for å få fastslått evt. følger av slik eksponering. Dette krever individuell målrettet vurdering av den enkelte.
Et viktig suksesskriterium for gode arbeidsmedisinske pasientutredninger er kunnskap om eksponeringsforhold og eksponeringsnivåer. Som det følger av St.meld. nr. 12 (2005-2006) Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten er det mangelfulle kunnskaper om tidligere kjemikaliebruk i bransjen, samt om eksponering og helserisiko i denne sammenheng. Mangelen på kunnskap er størst for den perioden som ligger lengst tilbake. Det er heller ikke slik at vi har sikre tall mht. hvor mange som evt. er skadet. Det er 35 år med industrierfaring på dette offshore, og informasjon om eksponeringsforhold er komplekse og krevende å dokumentere. På bakgrunn av denne mangelen på kunnskap har regjeringen iverksatt en rekke aktiviteter for å få bedre oversikt og kunnskap på dette viktige feltet slik at vi også kan bli bedre til å forebygge fremtidige skader.
Det er gjennomført en undersøkelse for å kartlegge hva vi vet om nåværende og historisk eksponering for kjemikalier offshore og identifisere kunnskapshull. Denne ble gjennomført av Petroleumstilsynet i nært samarbeid med partene og internasjonale eksperter. Oljeindustriens Landsforening sammen med øvrige parter i næringen, følger opp konklusjonene fra bl.a. denne undersøkelsen i sitt prosjekt: ”Kjemisk arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien” som har som mål å gi et helhetlig bilde av den nåværende og tidligere eksponeringssituasjon, beskrive og tette igjen kunnskapshull og bidra til at næringen blir bedre til å håndtere risikoene rundt kjemikalier i arbeidsmiljøet i olje- og gassektoren. En partssammensatt styringsgruppe er etablert for arbeidet og alle partene står bak planen. Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet er observatører i arbeidet. I dette prosjektet som vil vare i flere år er det igangsatt flere aktiviteter og forskningsprosjekter som skal legge grunnlag for forbedret praksis og redusert risiko for kjemiske skader i petroleumsvirksomheten.
Jeg har store forventninger til dette arbeidet ettersom det er næringen selv som sitter på dokumentasjon og kunnskap mht. hvilke kjemikalier som er brukt og i hvilke sammenhenger de er brukt. Jeg følger arbeidet nøye og har bedt Petroleumstilsynet om å følge dette arbeidet tett og rapportere ved relevante milepæler.
Når det gjelder Ekofisk-arbeiderne konkret er jeg for øvrig kjent med at ConocoPhillips er i ferd med å sluttføre en større utredning for å kartlegge hva arbeiderne er blitt utsatt for. Prosjektet skal være ferdigstilt før sommeren og resultatene av arbeidet imøteses med interesse i hele næringen.
I tillegg til dette foregår det viktig forskning på mange områder. Når det gjelder påstander om overhyppighet av kreft ønsker jeg å nevne at Kreftregisteret gjennomfører en undersøkelse om kartlegging av kreftrisiko og årsaksspesifikk dødelighet blant ansatte i norsk offshorevirksomhet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har vært på med på å finansiere dette prosjektet fra starten og det videreføres nå med støtte fra Norges forskningsråd. I regi av Forskningsrådets PETROMAKS-program med finansiering både fra AID og petroleumsnæringen er det videre igangsatt dr.gradsprosjekter knyttet til kartlegging av mulige lungeskader blant såkalte drillere og kreftutvikling generelt i næringen. Disse prosjektene vil bidra til kunnskap og kartlegging av forekomsten av kreft i yrkesgruppen.
I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 12 (2005-2006) pekte arbeids- og sosialkomiteen på at det er viktig å få konkret oppfølging fra medisinsk ekspertise overfor de grupper som frykter konsekvenser av tidligere eksponering for kjemikalier. Dette har departementet fulgt opp gjennom å sørge for et samordnet tilbud om helsekontroll ved landets arbeidsmedisinske avdelinger. Statens arbeidsmiljøinstitutt fikk i oppdrag å utarbeide felles retningslinjer for slike pasientutredninger, samt tiltak for samordning og koordinering av utredningene. Retningslinjene er utarbeidet, og arbeidet med pasientutredninger er i gang og gjennomføres som planlagt. Som kjent gir slike utredninger grunnlag for å vurdere om arbeidstakeren har krav på yrkesskadeerstatning. Oljearbeidere fra Ekofisk dekkes selvfølgelig av dette tilbudet om helsekontroll. En rapport over de koordinerte pasientutredningene fra dette feltet er ventet fra STAMI innen kort tid. Departementet har i denne saken spesifikt oppfordret alle med mistanke om helseskader knyttet til kjemiske eksponeringer i denne bransjen om å be om en henvisning til arbeidsmedisinsk utredning.
Som et ledd i styrkingen av de arbeidsmedisinske avdelingene og STAMI i 2008 ble STAMI tillagt en koordinerende rolle overfor de arbeidsmedisinske avdelingene. Det er fra og med 2009 blitt utarbeidet et standardisert meldesystem fra de arbeidsmedisinske avdelingene til STAMI over pasientutredninger som utføres hvor type eksponering, helseutfall og arbeidskategori vil fremgå. På denne måten vil man for fremtiden kunne få en samlet oversikt over utredningene av henviste pasienter med mistanke om arbeidsrelatert sykdom fra alle deler av arbeidslivet, inkludert petroleumsnæringen. Disse dataene skal inngå som overvåkingsgrunnlaget til Nasjonal overvåking av Arbeidsmiljø og -helse (NOA), og vil bli offentliggjort.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har nylig fulgt opp anbefalingene fra en arbeidsgruppe om å utvikle eksponeringsdatabasen EXPO ved STAMI til å bli en elektronisk nasjonal database over alle arbeidsmiljøkjemiske eksponeringsmålinger som utføres i Norge og bevilget støtte til et slikt utviklingsprosjekt. Departementet vil vurdere å forskriftsfeste en plikt om å rapportere slike målinger inn til databasen hvis utviklingsarbeidet og pilotprosjektene i utvalgte bransjer viser forventede resultater. Petroleumsnæringen er en av de bransjene som vil inngå i pilotprosjektene. Dette vil på sikt kunne sikre arbeidsmiljømyndighetene en fullstendig oversikt over de eksponeringsmålingene som gjennomføres i norsk arbeidsliv, inkludert oversikt over i hvilke deler av arbeidslivet innsatsen på dette feltet er beskjeden.
Som denne redegjørelsen viser arbeider regjeringen aktivt for å sikre et fullt forvarlig kjemisk arbeidsmiljø. Et viktig mål for arbeidet er å sikre økt kunnskap om eksponeringsforhold og således bistå tidligere oljearbeidere som mener seg skadet som følge av tidligere kjemikalieeksponering, både individuelt og på gruppenivå. Jeg kan derfor ikke se at det er hensiktsmessig å iverksette ytterligere tiltak på det nåværende tidspunkt.