Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:960 (2008-2009)
Innlevert: 27.03.2009
Sendt: 30.03.2009
Besvart: 03.04.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Ifølge Dagens Næringsliv 21. mars tok Statens pensjonsfond - utland (Oljefondet) opp lån på 50 mrd. kroner for å investere i subprimelån og andre papirer som senere ble til usikre og høyrisiko verdipapirer.
Hva er årsaken til at Statens pensjonsfond - utland tar opp kreditt på denne måten, og mener finansministeren dette er en fornuftig praksis?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Siktemålet med Norges Banks ulike strategier for avvik fra referanseporteføljen er å oppnå en høyest mulig avkastning på plasseringene målt i utenlandsk valuta innenfor de plasseringsrammer som følger av forskriften og retningslinjer gitt i medhold av denne.

Når det gjelder resultatene for 2008 har Norges Bank i årsrapporten om Statens pensjonsfond i 2008 redegjort nærmere for de viktigste bidragene til resultatene i den aktive forvaltningen i 2008. Denne bidragsanalysen er også gjengitt i St.meld. nr. 20 (2008-2009) som ble lagt fram fredag 3. april 2009. Resultatene i renteforvaltningen bidro mest til de svake resultatene i aktiv forvaltning, og om lag 40 pst. av mindreavkastningen i renteforvaltningen i 2008 kan ifølge Norges Bank forklares av posisjoner i markedet for amerikanske pantesikrede obligasjoner. Norges Bank skriver blant annet:

”Finanskrisen startet med fall i prisene på verdipapirer som var utstedt med sikkerhet i amerikanske boliglån med lav kredittverdighet. Renteforvaltningen var i liten grad eksponert mot disse verdipapirene. Vi hadde imidlertid en betydelig eksponering i markedet for pantesikrede obligasjoner med høyere kredittkvalitet. Boligprisene i USA falt kraftig, og mislighold av lån tilbok gjennom 2008. Markedet for pantesikrede obligasjoner har derfor sett store fall i de underliggende verdiene. Investeringene i dette markedssegmentet bidro negativt i andre halvår 2007 og med om lag 40 prosent av renteforvaltningens negative resultat i 2008.”

Banken skriver (på side 38 og 39 i årsrapporten) at de siden 2002 har benyttet eksterne forvaltere til å investere i amerikanske penteobligasjoner. Fra 2002 til 2007 økte antallet mandater som forvaltet panteobligasjoner kraftig og banken brukte ved utgangen av 2007 11 eksterne forvaltere med til sammen 23 mandater. Mandatene med amerikanske panteobligasjoner hadde noen viktige fellestrekk. Blant annet hadde flertallet av mandatene belånt porteføljen, slik at total eksponering mot panteobligasjoner var langt høyere enn allokert kapital. Norges Bank opplyser at belåning av posisjoner ved bruk av derivater og gjenkjøpsavtaler har vært vanlig praksis i denne type mandater.

Norges Bank opplyser videre at de i løpet av 2008 har foretatt en betydelig restrukturering av dette forvaltningssegmentet. Av de opprinnelig 23 mandatene var kun syv aktive ved årsskiftet. Belåning av porteføljen er avviklet i disse mandatene. Mangel på likviditet i markedet har samtidig begrenset muligheten til å redusere eksponeringen mot panteobligasjonene. Fondet er derfor fortsatt utsatt for svingninger i markedet for amerikanske panteobligasjoner selv om disse posisjonene ikke lenger er belånt slik som tidligere.

Som omtalt i St.meld. nr. 20 (2008-2009) har departementet en tid arbeidet med å gjennomgå de retningslinjene som gis til Norges Bank for forvaltning av fondet med sikte på å videreutvikle det. I Stortingsmeldingen står det blant annet:



”Som en del av gjennomgangen av regelverket for Statens pensjonsfond – Utland vil det også bli stilt strengere krav til Norges Banks aktive forvaltning. Det er særlig aktuelt å fastsette supplerende grenser for risikotaking i den aktive forvaltningen utover dagens grense for forventet relativ volatilitet. Dette kan innebære strengere krav til risikospredning for de aktive posisjonene, og at det etableres risikorammer for flere hovedkategorier av risiki. Departementet vil også vurdere om det bør fastsettes for implisitt opplåning (”leverage”) og short-posisjoner. Det kan også være aktuelt å vurdere rammen for forventet relativ volatilitet og eventuell fordeling av denne i lys av bankens framtidige strategier for den aktive forvaltningen.”

Samtidig som departementet vurderer nye krav som sikter mot å begrense risikoen i den aktive forvaltningen i form av supplerende mål for risiko, må regelverket for den aktive forvaltningen nødvendigvis være rammepreget, slik at ansvaret til bankens styrende organer ikke i praksis flyttes til departementet. Norges Bank er tildelt et forvaltningsoppdrag med en viss grad av frihet i gjennomføringen, og det er verken hensiktsmessig eller ønskelig at denne typen virksomhet detaljreguleres og løpende styres fra departementet.

Departementet arbeider med en ny forskrift for forvaltningen av fondet med sikte på at den kan tre i kraft fra 1. januar 2010. Det vises for øvrig til at det i St.meld. nr. 20 (2008-2009) er varslet at departementet vil komme tilbake til Stortinget våren 2010 med et bredt beslutningsgrunnlag og en vurdering av hvorvidt eller i hvilket omfang aktiv forvaltning i statens pensjonsfond – Utland skal videreføres. Eventuelle ytterligere endringer i retningslinjene som følge av denne gjennomgangen vil bli fastsatt etter at Stortinget har behandlet saken.